Høyesterett konkluderer med at VG ikke har krav på å få utlevert flere dokumenter enn de som avisen allerede har fått, og avviser dermed anken fra de tre.
- Viktig for VG
- Selv om Høyesterett til sist konkluderte med at personvernet er avgjørende for at vi ikke gis innsyn, har vi faÌtt støtte for mange av vaÌre prinsipielle anførsler. Jeg vil derfor si dette likevel er en viktig delseier for aÌpenhet. Det er viktig baÌde for VG og norsk presse, sier VGs ansvarlig redaktør Gard Steiro i en pressemelding.
Steiro sier videre at det prinsipielle spørsmaÌlet i saken var om pressen i det hele tatt har noen rett til innsyn i straffesaksdokumenter.
- Loven sier klart at pressen ikke har noen slik rett, og det var dette standpunktet paÌtalemyndigheten forsvarte i Høyesterett. Men med denne kjennelsen gir Høyesterett VG medhold i at pressen likevel kan ha en slik rett til innsyn, og at dette maÌ avgjøres for hvert enkelt tilfelle.
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud er enig:
- Som Høyesterett selv skriver, har vi «langt paÌ vei faÌtt medhold naÌr det gjelder de prinsipielle rettsspørsmaÌlene».
Paradigmeskifte
Hun er likevel skuffet.
- Vi er svært skuffet over at VGs innsynskrav ikke har ført frem, men retten legger likevel til grunn at det har vært et paradigmeskifte i spørsmaÌl om innsyn. Dokumenter i straffesaker staÌr ikke i noen særstilling, og Høyesterett slaÌr fast at det har skjedd en betydelig rettsutvikling i Den europeiske menneskerettsdomstolen de siste aÌrene, sier Nyrund - og legger til:
- Vi merker oss at førstvoterende har vært i tvil, og er uenig i den konkrete vurderingen som er gjort i tilknytning til VGs formaÌl med innsynskravet for aÌ kunne føre kontroll med den offentlige myndighetsutøvelsen. Men selv om kjennelsen dessverre stenger for VGs mulighet til aÌ fortsette den maktkritiske journalistikken i saken, vil politi og paÌtalemyndighet kunne bli tvunget til større aÌpenhet i fremtidige saker.
God grunner for innsyn
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier han er skuffet over den konkrete vurderingen Høyesterett har gjort.
- Vi mener det er svært gode grunner for aÌ gi innsyn i de dokumentene VG har etterspurt. Samtidig er det positivt at Høyesterett gir støtte til vaÌrt prinsipielle syn om at det maÌ foretas en konkret vurdering i slike saker, og at det ikke er automatikk i at straffesaksdokumenter skal unntas fra innsyn naÌr mediene ber om det og saken har allmenn interesse.
Jensen har tidligere uttalt til Journalisten at han vil gjøre det vanskeligere å få innsyn i straffesaker:
- Det verste som kan skje er at man opprettholder et slags «status quo», men aksepterer lagmannsrettens lovanvendelse. Jeg er ikke sikker på at det vil innebære et stort tilbakeslag.
Dette er saken
Siden høsten 2019 har VG skrevet en rekke artikler om Forsvarets og politiets håndtering av tjenestevåpen, og den tilknytning en rekke fremtredende polititjenestemenn og offiserer har hatt til slike våpen.
Avisen på at tidligere politimester og assisterende sjef for Spesialenheten, Johan Martin Welhaven, var under etterforskning for brudd på straffelovens bestemmelser om underslag og grov uforstand i tjenesten. Saken mot Welhaven ble henlagt av Spesialenheten.
I forbindelse med dette arbeidet, ba VG-journalist Ola Haram om innsyn i flere sentrale dokumenter. Med unntak av selve påtalevedtaket, ble begjæringen avslått av Riksadvokaten, noe som har vanskeliggjort VGs videre arbeid med å granske henleggelsen av en sak mot en av politiets egne ledende tjenestemenn, hevder NJ, NR og VG.
Dette var bakgrunnen for at de tre gikk til sak mot Riksadvokaten
Vurderer EMK
Advokat Halvard Helle representerte VG, og advokat Halvor Manshaus Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening under behandlingen i Høyesterett.
De sier at de sammen med partene naÌ maÌ studere dagens kjennelse fra Høyesterett nøye, og vurdere om saken skal bringes videre inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
Les Journalistens dekning av saken så langt:
Image-text:
Generalsekretær Arne Jensen, sjefredaktør Gard Steiro og advokat Ina Lindahl Nyrud i henholdsvis Norsk redaktørforening, VG og Norsk Journalistlag.
Foto: Line Møller / VG
