Fra lørdag og i ett år framover skal kvinner dele sitt engasjement i kommentarartikler i VG. Tidligere i høst sendte Trondsen følgende e-post ut til en del utvalgte kvinner.
Kjære
VG skal i vinter lansere en satsning der vi inviterer Norges mest interessante, dyktige og bra damer fra kultur, samfunn, politikk og sport til å skrive en tekst til vår nye spalte VG drar bra damer - og vi har et inderlig ønske om at du skal skrive for oss!
Tema avgjør du selv, men vi ønsker en tekst om noe du er opptatt av og har tenkt mye på - skrevet på en personlig måte.
Med denne spalten vil vi bevege, engasjere - og gjerne provosere!
Jeg håper du vil være med på dette!
Alt godt,
Jane Throndsen
Kvinnene som stiller
Alexandra Bech Gjørv
Amal Aden
Anja Hammerseng-Edin
Brita M Engseth
Camilla Hagen Sørli
Camilla Stoltenberg
Elisabeth Grieg
Else Kåss-Furuset
Emma Clare
Eva Sannum
Gunhild Stordalen
Haddy N'je
Hadia Tajik
Hanne Tømta
Helene Sandvig
Henriette Steenstrup
Inga Bejer Engh
Janne Haaland Matlary
Julie Brodtkorb
Kadra Yusuf
Lene Marlin
Live Nelvik
Marit Moum Aune
Marthe Sveberg
Nina Frisak
Sigrid Bonde Tusvik
Sophie Elise Isachsen
Synnøve Macody Lund
Tina Gaarder
Vibeke Hammer Madsen
Vibeke Holth
32 kvinner har sagt ja til å skrive. Responsen har ifølge Trondsen vært vanvittig bra. Hun håper de med dette gir leserne noe ekstra og skape debatt og refleksjon. Men hva når året er omme er det tilbake til hverdagen. Og den utfordres i å finne balanse mellom mannlige og kvinnelige kilder.
- I avdelingen jeg har ansvaret teller vi kilder. Vi har som ambisjon 50-50 deling mellom menn og kvinner som kilder. Det bør og gjøres til daglig. Men dette prosjektet handler om å skape rom for kvinnene egne ord og tanker. Det er en del av det demokratiske prosjektet at halvparten kildene er kvinner. Vi bør være flinkere til å balansere kilder, vekte hvem vi intervjuer og temaer vi fokuserer på. Vi skal være til for både menn og kvinner og begge skal kunne ytre seg, sier Trondsen.
Flere kvier seg
Professor Kristin Skare Orgeret ved journalistikkutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus er en av redaktørene for boken Etter beste kjønn. Hennes umiddelbare reaksjon er at det er flott at kvinner slipper til i mediene på denne måten. Og at å skrive om ting som opptar dem personlig er en god inngang.
- Vi får vite noe de virkelig brenner for. Ofte mer interessant enn tabloide spørsmål som kvinner ofte utsettes for i helgemagasiner.
Kristin Skare Orgeret
I fjor viste en global undersøkelse i mediene at kvinner utgjorde bare 24 prosent av kildene.
- Når man vet at kvinner slipper så mye mindre til i rikspressen er dette måten å gjøre det på, kanskje, men det er viktig å tenke langs disse linjene også i det daglige. Det er et behov for flere kvinnelige kilder.
Orgeret viser at kvinner i noen tilfeller må inviteres inn for å delta i mediene, og ikke sjelden velger de å takke nei. Hun mener det også er viktig at journalistene tenker utenom de ordinære kildelistene sine og ser etter kvinner. Men: - Kvinner må også bli flinkere til å stille og uttale seg om ting de kan. Det er sammensatt. De må takke ja når tilbudene kommer, og så må kvinner bli flinkere til å invitere seg selv inn og ta litt mer plass. Det er mange kvinner som er flinke, og som også blir flinkere ved å ta sjansen. Men mange kvier seg mer for å snakke om ting i offentligheten, sier Orgeret og legger til at hun gleder seg til å lese kvinnenes innlegg når de publiseres.
