Publisert mandag 05. juni 2023 - 09:12 Oppdatert mandag 05. juni 2023 - 09:29 Del på e-post
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og hovedforfatter for FNs klimapanels andre delrapport
Martinez-Alier er en tverrfaglig forsker innen miljø og utvikling som arbeider innenfor fagfeltene politisk økologi og økologisk økonomi ved det Autonome Universitetet i Barcelona. Forskningen hans har spesielt bidratt til å øke kunnskapen om hvordan et mønster av tapere og vinnere i miljøkonflikter (eller «miljøfordelingskonflikter» - environmental distribution conflicts - som han selv kaller det) er forårsaket av et dominerende økonomisk system basert på evig økonomisk vekst.
Eksempler på slike konflikter kan være etablering av gruver, store landbruksprosjekter eller initiativer for å motvirke klimaendringer (vindmøller, skogvern, treplanting). Dette er altså ikke primært konflikter forårsaket av knapphet på naturressurser, men oppstår på grunn av endringer i bruken av arealer hvor tidligere brukere blir skjøvet til siden.
Endringene innebærer også en form for privatisering av allmenninger, noe Karl Marx kalte «opprinnelig akkumulasjon». Det kjente eksempelet Marx ga, var privatiseringer av allmenninger i England omkring 1750-1850, og som gikk hånd i hånd med at ny industri oppstod i byer som Manchester, Liverpool og Sheffield. Småbønder som ble ekskludert fra allmenningene ble dermed jordløse, men mange av dem fikk arbeid gjennom industrialiseringen.
Miljø-atlas
Mens Marx som regel har blitt tolket dithen at denne privatiseringen, som del av den kapitalistiske utviklingen, ble avsluttet med den industrielle revolusjon, har andre senere påpekt at privatiseringsprosessene har fortsatt. Derfor har en av de ledende Marx-inspirerte samfunnsforskerne i dag, David Harvey, omdøpt «opprinnelig akkumulasjon» til «akkumulasjon ved forvisning» (accumulation by dispossession). Det vil si at noen mister tilgang til arealer og ressurser gjennom privatisering av ulike former for allmenninger, mens andre akkumulerer kapital.
Det er slike prosesser Martinez-Alier studerer. I motsetning til under den industrielle revolusjon, fører privatisering sjelden til at de som mister jord får arbeid, slik den kanadiske antropologen Tania Li har vist, fordi det som regel skapes få nye arbeidsplasser for ufaglærte i disse prosessene. Dette er altså fordelingskonflikter hvor kostnadene tas på lokalt nivå av folk som mister jord og tilgang til ressurser, mens godene (profitten) tilfaller andre aktører på nasjonalt eller internasjonalt nivå.
Martinez-Alier har satt søkelyset på miljøkonflikter blant annet gjennom å lage et Environmental Justice Atlas med kartlegging og oversikt over slike konflikter globalt. I skrivende stund er 3873 konflikter kartlagt. En av disse er den mye diskuterte Fosen-saken om vindturbiner på samiske reinbeiter på Fosen-halvøya i Trøndelag.
Vekstfri utvikling
I tillegg til å arbeide med kartlegging og analyse av «miljøfordelingskonflikter» har Martinez-Alier også vært en pioner innen bevegelsen for «degrowth» («vekstfrihet») som startet i Frankrike på 1970-tallet, som lenge har vært mye diskutert blant miljøbevisste i Sør-Europa, og som nå også er i ferd med å spre seg til land lenger nord. EU-parlamentet har for eksempel nylig arrangert en konferanse om «Beyond growth». I Norge har det lenge vært lite diskusjon om dette temaet. Men et nytt nettverk for vekstfri utvikling er nå i ferd med å bli etablert.
Degrowth-bevegelsen stiller altså spørsmål ved produksjons- og forbruksmønstre i det Globale Nord og hevder at det er naivt eller utopisk å tro at vekst i produksjon og forbruk kan fortsette i det uendelige uten alvorlige konsekvenser for samfunn, miljø og klima.
De som har lest Erik Dammanns bok «Fremtiden i våre hender» fra 1979 får kanskje et déjà vu, for her er det mange sammenfallende idéer med kritiske blikk på vekst i miljøødeleggende produksjon og forbruk.
Kritisk blikk på naturvern i det Globale Sør
Martinez-Alier har også bidratt til et kritisk blikk på deler av miljøbevegelsen, og spesielt på
