Felles for disse midlertidige bestemmelsene er at de har blitt forlenget flere ganger, og at de skal opphøre den 1. juli 2023.
Ønsker å gjøre fullmaktene permanente
Men nå ønsker Helse- og omsorgsdepartementet, som har «vurdert at det ikke vil sikre tilstrekkelig god beredskap å la de midlertidige bestemmelsene utløpe 1. juli 2023», å gjøre fullmaktene permanente.
I februar sendte departementet ut et forslag til endringer i smittevernloven på høring. Høringsfristen ble satt til den 11. april 2023, og det er varslet at en lovproposisjon vi bli fremlagt før 1. juli.
foreslår departementet en ny § 4-3a i smittevernloven som gjør det mulig, ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, å gi forskrifter om isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfrihet på visse vilkår.
Departementet presiserer at regjeringen har satt i gang et større arbeid med å evaluere helseberedskapen og smittevernet i Norge, og at det etter hvert vil bli foretatt en helhetlig revisjon av lovverket knyttet til smittevern og helseberedskap.
Disse forslagene innebærer ligger «noe frem i tid», da de ifølge departementet innebærer mye arbeid.
På denne bakgrunn vil det, etter departementets syn, være «uheldig å stå uten nødvendig lovhjemmel dersom covid-19 eller andre allmennfarlige smittsomme sykdommer igjen skulle medføre behov for raskt å innføre kontaktreduserende tiltak».
- Veldig betenkelig
I anledning høringsnotatet har det kommet en rekke høringssvar. I media har det også blitt debattert. Den 31. mai skrev Harald Stanghelle en, der han stiller spørsmålstegn ved de dramatiske virkemidlene som nå er på vei til å bli permanent nedfelt i norsk lov.
Jussprofessor Hans Petter Graver ved Det juridiske fakultet i Oslo har tidligere gitt uttrykk for at rettsstaten vil kunne komme, dersom vi tar med oss kunnskapen og forsøker å bygge den inn i institusjonene. Så langt er han ikke imponert.
- Jeg synes det er veldig betenkelig at regjeringen på denne måten foreslår å gjøre reguleringsregimet fra koronapandemien permanent, sier han til Advokatbladet.
- Disse reguleringene ble utarbeidet under et betydelig tidspress, og uten regulær demokratisk behandling. Reguleringene var inngripende, og helt i ytterkanten av det som kan forsvares ut fra Grunnloven og menneskerettighetene. I visse til
