Journalist og forfatter
I romjulen snakket jeg med Kenyas FN-ambassadør Martin Kimani på video fra New York om afrikanske lands oppfatning av krigen i Ukraina. Intervjuet var over da han la til: «Norge har brukt sine to år i FNs sikkerhetsråd godt. Flere nordmenn burde bli klar over det.» Kenya har sittet sammen med Norge i rådet, de to landene har samarbeidet tett, og ambassadøren forklarte videre hva han mente var Norges fortrinn:
«Den norske delegasjonen lytter mer enn andre gjør. Diplomati går ut på å forstå hvor folk kommer fra, for så å hjelpe til med å løse konflikter.» Kimani påpekte at Norge har håndhevet prinsipper, men har greid å kombinere dem med praktiske løsninger for å redde menneskeliv.
«Norge er det mest pragmatiske av alle land i Europa. Erfaringen med fredsdiplomati har gjort dere veldig oppmerksomme på nødvendigheten av å forstå andres posisjon», sa Kimani, som selv har fått mye ros for sin opptreden i FNs sikkerhetsråd, særlig i de mange møtene om Russlands krigføring i Ukraina.
Flere bragder
Kenyas anerkjennelse av Norge får støtte fra Richard Gowan, FN-direktør i tankesmien International Crisis Group (ICG). Han sa til meg i desember at han mente Norge hadde gjort det bra som rådsmedlem frem til Russlands invasjon av Ukraina 24. februar i fjor.
«Men det norske diplomatiets styrke har vært tydeligst etter 24. februar», sa Gowan, og viste til at Norge blant annet loset i havn et fornyet mandat for FN-operasjonen i Afghanistan, som var truet av et russisk veto. Det skjedde i mars, rett etter invasjonen i Ukraina, da all kommunikasjon mellom vetomaktene USA og Russland var brutt, og samarbeidsklimaet i rådet var på et historisk lavmål.
Videre klarte Norge og Irland i juli 2022 å fornye et mandat for å sende nødhjelp til fire millioner mennesker i opprørskontrollerte områder av Syria. Det greide de igjen på overtid: 9. januar vedtok rådet enstemmig å forlenge mandatet på nytt. Det var oppsiktsvekkende at både Russland og Kina stemte for Syria-resolusjonen denne uken, i stedet for å avstå eller i verste fall nedlegge veto, og dermed stanse den livgivende nødhjelpen over grensen fra Tyrkia. Deres ja skal ha vært resultat av forhandlinger Norge og Irland ledet til siste slutt som rådsmedlemmer.
Gowan har i VG slått fast at Norge har utført flere bragder i Sikkerhetsrådet. Han påpeker,
