Skolelederen
02.04.2019
Hva vil det si å varsle, og hva vil det si å være en varsler?
INNLEDNING
I denne artikkelen skal jeg si noe om varsling og verdien ved å varsle generelt, og hvorfor det er viktig at enkeltpersoner varsler. Så skal jeg kort gjennomgå de reglene som gjelder for varsling og avslutningsvis nevne noe om enkelte erfaringer Skolelederforbundet har med varslingssaker der våre medlemmer er involvert. Dette er ingen vitenskapelig forskningsbasert artikkel, den baserer seg på enkelte erfaringer jeg har etter arbeid med konkrete saker.
vARSLING ER AKTUELT
I den senere tid har varsling og varslingssaker vært hyppig omtalt i media. Monika-saken2 fra Bergen politidistrikt er et eksempel på en kjent varslingssak. En polititjenestemann slo alarm fordi han mente at saken, som dreide seg om et dødsfall på en 8 år gammel jente, ikke burde vært henlagt. Saken har fått store etterspill og viser at varslere trenger et vern. Internasjonalt kjente varslere er f.eks. Edward Snowden3, som lekket graderte opplysninger om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM til The Guardian og The Washington Post - og Julian Assange4, talsmann for nettstedet WikilLeaks.
#metoo kampanjen som startet høsten 2017, har bidratt til å sette fokus på temaet varsling og varslere. #metoo handler først og fremst om uønsket seksuell oppmerksomhet og maktmisbruk. I kjølvannet av #metoo, og sakene som har kommet fram, har de fleste virksomheter og organisasjoner gått gjennom sine interne rutiner som omhandler varsling, diskriminering og trakassering. De som ikke har gått igjennom eksisterende rutiner eller utarbeidet slike rutiner har ikke fulgt med i timen. I lys av de saker som har blitt kjent i den senere tid (ingen nevnt ingen glemt), viser det seg at det er nødvendig å ha klare rutiner for hvordan varslingssaker skal behandles5.
HvA vIL DET SI Å vARSLE?
Å varsle som begrep begynte å bli brukt på 1970-tallet. Det betyr at noen sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold. En varsler kalles en «whistleblower» på engelsk, fordi varsleren påkaller oppmerksomhet ved å «blåse i fløyta».
HvORFOR vARSLE?
Det er viktig å unngå ulovlige og kritikkverdige forhold i arbeidslivet og organisasjonslivet. Eksempler på kritikkverdige forhold kan i tillegg til brudd på lov være brudd på allment aksepterte etiske oppfatninger, brudd på etiske retningslinjer, brudd på HMS-regler, korrupsjon, mobbing og trakassering etc.
Behov for å varsle kan oppstå dersom de vanlige kanaler for å ta opp ting ikke fører fram, for eksempel dersom avviksmeldinger ikke blir grepet fatt i og fulgt opp, eller det er mistanke om kriminelle eller andre alvorlige forhold i virksomheten. Det er stor enighet om at det er viktig at enkeltpersoner varsler dersom kritikk
Gå til medietI denne artikkelen skal jeg si noe om varsling og verdien ved å varsle generelt, og hvorfor det er viktig at enkeltpersoner varsler. Så skal jeg kort gjennomgå de reglene som gjelder for varsling og avslutningsvis nevne noe om enkelte erfaringer Skolelederforbundet har med varslingssaker der våre medlemmer er involvert. Dette er ingen vitenskapelig forskningsbasert artikkel, den baserer seg på enkelte erfaringer jeg har etter arbeid med konkrete saker.
vARSLING ER AKTUELT
I den senere tid har varsling og varslingssaker vært hyppig omtalt i media. Monika-saken2 fra Bergen politidistrikt er et eksempel på en kjent varslingssak. En polititjenestemann slo alarm fordi han mente at saken, som dreide seg om et dødsfall på en 8 år gammel jente, ikke burde vært henlagt. Saken har fått store etterspill og viser at varslere trenger et vern. Internasjonalt kjente varslere er f.eks. Edward Snowden3, som lekket graderte opplysninger om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM til The Guardian og The Washington Post - og Julian Assange4, talsmann for nettstedet WikilLeaks.
#metoo kampanjen som startet høsten 2017, har bidratt til å sette fokus på temaet varsling og varslere. #metoo handler først og fremst om uønsket seksuell oppmerksomhet og maktmisbruk. I kjølvannet av #metoo, og sakene som har kommet fram, har de fleste virksomheter og organisasjoner gått gjennom sine interne rutiner som omhandler varsling, diskriminering og trakassering. De som ikke har gått igjennom eksisterende rutiner eller utarbeidet slike rutiner har ikke fulgt med i timen. I lys av de saker som har blitt kjent i den senere tid (ingen nevnt ingen glemt), viser det seg at det er nødvendig å ha klare rutiner for hvordan varslingssaker skal behandles5.
HvA vIL DET SI Å vARSLE?
Å varsle som begrep begynte å bli brukt på 1970-tallet. Det betyr at noen sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold. En varsler kalles en «whistleblower» på engelsk, fordi varsleren påkaller oppmerksomhet ved å «blåse i fløyta».
HvORFOR vARSLE?
Det er viktig å unngå ulovlige og kritikkverdige forhold i arbeidslivet og organisasjonslivet. Eksempler på kritikkverdige forhold kan i tillegg til brudd på lov være brudd på allment aksepterte etiske oppfatninger, brudd på etiske retningslinjer, brudd på HMS-regler, korrupsjon, mobbing og trakassering etc.
Behov for å varsle kan oppstå dersom de vanlige kanaler for å ta opp ting ikke fører fram, for eksempel dersom avviksmeldinger ikke blir grepet fatt i og fulgt opp, eller det er mistanke om kriminelle eller andre alvorlige forhold i virksomheten. Det er stor enighet om at det er viktig at enkeltpersoner varsler dersom kritikk
