Magma
02.11.2016
ET VESENTLIG trekk ved et godt arbeidsmiljø og en sunn bedriftskultur er at man har gode og reelle muligheter til å si fra om feil og mangler på sin arbeidsplass, uten frykt for represalier. Med virkning fra 1.
januar 2007 fikk vi derfor, som første land i Norden, tre varslingsbestemmelser inn i vår arbeidsmiljølov:
• § 2-4, som fastslår arbeidstakeres rett til å varsle om kritikkverdige forhold • § 2-5, som setter forbud mot å møte varslere med represalier • § 3-6, som fastsetter at virksomhetene som hovedregel skal ha interne rutiner for varsling Et hovedformål med disse varslingsreglene var nettopp å beskytte varslere, bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold samt bidra til å tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønsket.
HVA VIL DET SI Å VARSLE?
Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidsmiljølovens varslingsregler gjelder alle tilfeller der arbeidstakere sier fra om forhold som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet, og som er eller kan være i strid med lover og regler, virksomhetens retningslinjer og alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt. Eksempler på forhold det kan være aktuelt å varsle om, er svikt i sikkerhetsrutiner, arbeidsforhold i strid med arbeidsmiljølovens krav, uforsvarlig saksbehandling og korrupsjon eller andre økonomiske misligheter.
HAR VARSLINGSBESTEMMELSENE FUNGERT ETTER SIN HENSIKT?
Det ble ved vedtakelsen av varslingsbestemmelsene forutsatt at man skulle ha en etterfølgende evaluering av reglene. Det er nå gjennomført en juridisk og en forskningsbasert undersøkelse, og evalueringsrapportene etter disse konkluderer med at lovbestemmelsene i hovedsak fungerer bra og har gjort det enklere og tryggere å varsle, men at det enda er rom for forbedringer.
Enkelte funn i undersøkelsene:
• Nesten halvparten av norske arbeidstakere unnlater å varsle om forhold de anser som alvorlige eller kritikkverdige, og den viktigste grunnen er frykten for represalier.
• Varslingsrutiner på arbeidsplassen er en viktig suksessfaktor for et godt varslingsklima i virksomhetene. Ansatte i virksomheter som har varslingsrutiner, varsler mer enn ansatte i virksomheter uten slike rutiner, og slike rutiner gir flere gjennomførte endringer av de kritikkverdige forholdene
Gå til mediet• § 2-4, som fastslår arbeidstakeres rett til å varsle om kritikkverdige forhold • § 2-5, som setter forbud mot å møte varslere med represalier • § 3-6, som fastsetter at virksomhetene som hovedregel skal ha interne rutiner for varsling Et hovedformål med disse varslingsreglene var nettopp å beskytte varslere, bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold samt bidra til å tydeliggjøre at varsling både er lovlig og ønsket.
HVA VIL DET SI Å VARSLE?
Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidsmiljølovens varslingsregler gjelder alle tilfeller der arbeidstakere sier fra om forhold som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet, og som er eller kan være i strid med lover og regler, virksomhetens retningslinjer og alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt. Eksempler på forhold det kan være aktuelt å varsle om, er svikt i sikkerhetsrutiner, arbeidsforhold i strid med arbeidsmiljølovens krav, uforsvarlig saksbehandling og korrupsjon eller andre økonomiske misligheter.
HAR VARSLINGSBESTEMMELSENE FUNGERT ETTER SIN HENSIKT?
Det ble ved vedtakelsen av varslingsbestemmelsene forutsatt at man skulle ha en etterfølgende evaluering av reglene. Det er nå gjennomført en juridisk og en forskningsbasert undersøkelse, og evalueringsrapportene etter disse konkluderer med at lovbestemmelsene i hovedsak fungerer bra og har gjort det enklere og tryggere å varsle, men at det enda er rom for forbedringer.
Enkelte funn i undersøkelsene:
• Nesten halvparten av norske arbeidstakere unnlater å varsle om forhold de anser som alvorlige eller kritikkverdige, og den viktigste grunnen er frykten for represalier.
• Varslingsrutiner på arbeidsplassen er en viktig suksessfaktor for et godt varslingsklima i virksomhetene. Ansatte i virksomheter som har varslingsrutiner, varsler mer enn ansatte i virksomheter uten slike rutiner, og slike rutiner gir flere gjennomførte endringer av de kritikkverdige forholdene
