En kartlegging Klassekampen har gjort, viser at det så langt har blitt utført 136 målinger, noe som tilsvarer 0,8 målinger per dag i år.
I disse målingene spørres velgerne om hvilket parti de ville stemt på dersom det var stortingsvalg i dag. Valgforsker Aardal sier at slike målinger kan virke mindre opplysende enn intensjonen er dersom de brukes til såkalt «hesteveddemålsjournalistikk».
- Jeg tror mediene skal være forsiktig med hesteveddemålsjournalistikk fordi det kan være mot folks interesse. Om denne politiske dekningen bare handler om spill, kan det undergrave tillit til politikerne og det større demokratiske systemet. Jeg tror folk kan bli lei av det politiske spillet, sier Aardal til avisen.
Han peker på at målinger er en vanlig måte å skape drama og spenning rundt politikken på og at det er helt greit, men det kan samtidig ta vekk fokuset fra partienes politikk.
Det største problemet er likevel saker vinklet på framgang eller tilbakegang til et parti uten at det er tallgrunnlag for å slå det fast, påpeker Aardal.
- Dette har blitt en personlig kjepphest for meg. Vi kan se at noen mediehus presenterer resultater som ligger helt innenfor feilmarginen som noe signifikant og nyhetsverdig, når det ikke er det, sier Aardal.
Image-text:
Valgforsker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo Bernt Aardal sier meninsgmålinger kan stjele oppmerksomheten fra de politiske sakene.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
