Arkitektur N
12.06.2018
Jensen & Skodvins leieboliger på Ruseløkka preges av overraskende gode materialkvaliteter og en fasade med gjennomgående limtrepro?ler i kjerneved av furu og glass?ater fra gulv til tak.
Huitfeldts gate 15 ligger i Ruseløkkabebyggelsen i Vika i Oslo. På tomten (630 kvm) stod det tidligere en tre-etasjes murgård oppført i 1887, signert arkitekt H.H. Lenschow. I forbindelse med søknad om rivetillatelse av denne, uttalte Byantikvaren at den opprinnelige murgården fra 1887 hadde høy kulturhistorisk og arkitektur
«Murgården ble på grunn av alvorlige setningsskader anbefalt revet, til store protester fra naboene i de gamle, tilstøtende murgårdene."
historisk verdi: «Gatefasaden er spesielt rikt utsmykket og gir med sitt framskutte midtparti et mer eksklusivt preg enn de
?este a? b?g?rdene som ble oppf?rt i den
aktuelle perioden.»
Murgården bar så vidt jeg kunne bedømme preg av dårlig vedlikehold. Den ble på grunn av alvorlige setningsskader anbefalt revet. Riving ble omsøkt hos Plan- og bygningsetaten i mai 2012 og tillatelse ble innvilget i august 2013, til store protester fra naboer som fryktet at grunnarbeidene for et nytt bygg ville få alvorlige konsekvenser for de gamle, tilstøtende murgårdene.
Jensen og Skodvin Arkitekter (JSA) ble involvert allerede på dette tidspunktet i prosessen og forberedte på vegne av byggherre Backe Prosjekt AS med samarbeidspartner Bjørn Smith-Simonsen i
?rmaet ?uitfeldts gate ?? ?? en reguleringssak som skulle danne grunnlag for en betydelig høyere utnyttelse av eiendommen i tråd med intensjonen i kommuneplan for Oslo 2015-2030. Rammetillatelse for det nye boligprosjektet ble innvilget i desember 2015.
Gjenskape tidligere kvaliteter i nytt format
Jeg vil tillate meg å spekulere i om denne byggesaken ligner en del annen nybygging i den gamle murbyen i Oslo.
«Investeringene er naturlig nok gjort med et mål om rivetillatelse for å kunne realisere et betydelig større utbyggingspotensial og gevinst."
«Slitne» murgårder som ble kjøpt relativt billig for en del år tilbake, har med hensikt blitt misligholdt uten ønske om kostnadsdrivende rehabilitering. Investeringene er naturlig nok gjort med et mål om rivetillatelse for å kunne realisere et betydelig større utbyggingspotensial og tilhørende økonomisk gevinst.
Arkitekter blir ofte konfrontert med sammenlignbare utfordringer fordi vi som ansvarlige søkere fronter oppdragsgivers hovedanliggende om å realisere et økonomisk potensial. Oslos behov for nye boliger innenfor murbyen er ønsket av både politikere, byråkrater, utbyggere og arkitekter og vil ofte overstyre bevaringsinteresser.
Ikke desto mindre har JSA gått inn i prosjektet med et uttalt ønske om at et nytt boligprosjekt på den aktuelle tomten skulle gi en «ny» fasaderikdom, tilbake til det karakteristiske gateløpet på Ruseløkka. Betydelige deler av byrommet i Huitfeldts gate preges i dag av massive, bærende pussede murvegger gjennomført på slutten av 1800-tallet med en rikholdig utvendig utsmykning i tydelige både vertikale og horisontale relieff. Med en forkjærlighet for trekonstruksjoners arkitektoniske potensial utforsket da også JSA en hovedkonstruksjon i tre i form av etasjedekker, leilighetskiller og fasade.
Ny fasade hyller den gamle
Tekniske og økonomiske utfordringer gjorde imidlertid massivtre som hovedkonstruksjon uaktuelt, og det endelige konstruksjonsvalget ble bærende, leilighetsskillende betongvegger og mellomliggende etasjeplan som hulldekker i betong.
? fasaden ??? imidlertid ??? g?ennomslag
for en åpen glassfasade med en synlig hovedbæring i massiv furu kjerneved, limt sammen av staver. Og når jeg ankommer
«Når jeg ankommer det ferdigstilte huset for første gang, blir jeg allerede på gateplan grepet av en slags høyfjellsstemning."
det ferdigstilte huset for første gang, blir jeg allerede på gateplan grepet av en slags
Gå til mediet«Murgården ble på grunn av alvorlige setningsskader anbefalt revet, til store protester fra naboene i de gamle, tilstøtende murgårdene."
historisk verdi: «Gatefasaden er spesielt rikt utsmykket og gir med sitt framskutte midtparti et mer eksklusivt preg enn de
?este a? b?g?rdene som ble oppf?rt i den
aktuelle perioden.»
Murgården bar så vidt jeg kunne bedømme preg av dårlig vedlikehold. Den ble på grunn av alvorlige setningsskader anbefalt revet. Riving ble omsøkt hos Plan- og bygningsetaten i mai 2012 og tillatelse ble innvilget i august 2013, til store protester fra naboer som fryktet at grunnarbeidene for et nytt bygg ville få alvorlige konsekvenser for de gamle, tilstøtende murgårdene.
Jensen og Skodvin Arkitekter (JSA) ble involvert allerede på dette tidspunktet i prosessen og forberedte på vegne av byggherre Backe Prosjekt AS med samarbeidspartner Bjørn Smith-Simonsen i
?rmaet ?uitfeldts gate ?? ?? en reguleringssak som skulle danne grunnlag for en betydelig høyere utnyttelse av eiendommen i tråd med intensjonen i kommuneplan for Oslo 2015-2030. Rammetillatelse for det nye boligprosjektet ble innvilget i desember 2015.
Gjenskape tidligere kvaliteter i nytt format
Jeg vil tillate meg å spekulere i om denne byggesaken ligner en del annen nybygging i den gamle murbyen i Oslo.
«Investeringene er naturlig nok gjort med et mål om rivetillatelse for å kunne realisere et betydelig større utbyggingspotensial og gevinst."
«Slitne» murgårder som ble kjøpt relativt billig for en del år tilbake, har med hensikt blitt misligholdt uten ønske om kostnadsdrivende rehabilitering. Investeringene er naturlig nok gjort med et mål om rivetillatelse for å kunne realisere et betydelig større utbyggingspotensial og tilhørende økonomisk gevinst.
Arkitekter blir ofte konfrontert med sammenlignbare utfordringer fordi vi som ansvarlige søkere fronter oppdragsgivers hovedanliggende om å realisere et økonomisk potensial. Oslos behov for nye boliger innenfor murbyen er ønsket av både politikere, byråkrater, utbyggere og arkitekter og vil ofte overstyre bevaringsinteresser.
Ikke desto mindre har JSA gått inn i prosjektet med et uttalt ønske om at et nytt boligprosjekt på den aktuelle tomten skulle gi en «ny» fasaderikdom, tilbake til det karakteristiske gateløpet på Ruseløkka. Betydelige deler av byrommet i Huitfeldts gate preges i dag av massive, bærende pussede murvegger gjennomført på slutten av 1800-tallet med en rikholdig utvendig utsmykning i tydelige både vertikale og horisontale relieff. Med en forkjærlighet for trekonstruksjoners arkitektoniske potensial utforsket da også JSA en hovedkonstruksjon i tre i form av etasjedekker, leilighetskiller og fasade.
Ny fasade hyller den gamle
Tekniske og økonomiske utfordringer gjorde imidlertid massivtre som hovedkonstruksjon uaktuelt, og det endelige konstruksjonsvalget ble bærende, leilighetsskillende betongvegger og mellomliggende etasjeplan som hulldekker i betong.
? fasaden ??? imidlertid ??? g?ennomslag
for en åpen glassfasade med en synlig hovedbæring i massiv furu kjerneved, limt sammen av staver. Og når jeg ankommer
«Når jeg ankommer det ferdigstilte huset for første gang, blir jeg allerede på gateplan grepet av en slags høyfjellsstemning."
det ferdigstilte huset for første gang, blir jeg allerede på gateplan grepet av en slags
