Grundig og velskrevet om Norges fåfengte forsøk på å megle mellom partene i Libya.
Litteraturkritiker Publisert tirsdag 23. mai 2023 - 08:23 Oppdatert tirsdag 23. mai 2023 - 09:09 Del på e-post
Det er gått tolv år siden de folkelige opprørene ruller over store deler av Nord-Afrika og Midtøsten. Demonstrantene ønsker både mer demokrati og bedre levekår, men ble stort sett møtt med vold og mer undertrykkelse fra makthaverne. Ett av landene der det gikk aller mest voldsomt for seg, var Libya. Der utviklet opprøret seg snart til en regulær borgerkrig. Utfallet kjenner vi alle. Den eksentriske diktatoren Muammar al-Gaddafi måtte bøte med livet, og de demokratiske kreftene så for en stakket stund ut til å ha vunnet.
I dag er imidlertid situasjonen på mange måter verre enn før. Libya er et sterkt splittet og langt på vei lovløst land, en fragmentert stat der ulike væpnede grupper kontrollerer hver sine deler av landet.
Våren 2011 kunne man fremdeles håpe på at det var muligheter for en reell demokratisk endring i regionen. Det håpet var også til stede i det norske utenriksdepartementet, under ledelse av Jonas Gahr Støre. Norges tradisjoner som en uselvisk og balansert fredsmegler er en viktig del av vårt utenrikspolitiske selvbilde. Det var et selvbilde som ble ekstra trigget da det plutselig bød seg en mulighet for at Norge kunne megle mellom de stridende partene i Libya.
Det er denne historien Henrik Thune nå forteller i den informative og interessante boken «Strengt fortrolig. Norges hemmelige forsøk på å stanse krigen i Libya».
Som en velskrevet agentroman
Henrik Thune selv var på dette tidspunktet tilknyttet UD som prosjektleder, og ble så å si over natta involvert i det dypt hemmelige meglingsarbeidet. Andre sentrale navn fra persongalleriet er ekspedisjonssjef Geir O. Pedersen, Jon Hanssen-Bauer og den nå avdøde Tomas Stangeland (som boken er dedisert til). Som en slags frilans utenrikspolitisk mellommann opererte i tillegg journalisten og forfatteren Henrik Hovland i kul
