Fra 2013 til 2018 har antall utleggsbegjæringer økt med så mye som 62 prosent i hele politiet, ifølge tall fra Politidirektoratet (POD).
- Det kan være mange grunner til at saksomfanget har økt. Frem til 2006 måtte kreditorer enten ha et gjeldsbrev eller få en dom for at de kunne kreve penger av noen, dersom de skulle få namsmannens hjelp. Nå kan de gå direkte til namsmannen med ubetalte regninger for å få hjelp til inndriving, forklarer Alexander Dey, namsfogd i Oslo.
Han peker på stor vekst i inndriving av mindre krav som en annen grunn til økt saksomfang - og bruker parkering i parkeringshus som et eksempel. Før måtte man forbi en bom på vei inn, man trakk en billett, og man var nødt til å betale for å komme seg ut og forbi nok en bom. Da var det ikke mislighold, ifølge Dey.
Men nå kan man bare kjøre rett inn og ut.
- Det er en hel industri der ute som spesialiserer seg på å drive fakturering av dette. For mange store inkassobyråer koster det ikke så mye å behandle disse sakene, og det er rett og slett «big business» å drive inn småkrav. Før var det nesten ingen inkassobyråer som ville røre disse sakene - for det var tapsprosjekter. Mange kreditorer ville ikke gå til namsmannen med krav på under 5000 kroner. Men nå er det business med krav på 25 kroner, forteller Dey.
Stillingsstopp
Han tror ubetalte regninger og påfølgende utleggsbegjæringer til namsmannen skyldes en blanding av glemsel og betalingsproblemer - i tillegg til svindel i enkelte tilfeller. Og aggressiv markedsføring av kreditt gjør det ikke bedre.
- Folk havner i vanskelige situasjoner, og så tror de at ting ordner seg. De tar et ekstra kredittkort for å komme over kneika, men greier ikke å gjøre opp for seg. Mange er også i grenseland for svindel - hvor de har makset 10-15 kredittkort og trolig ikke har noen planer om å betale.
Nå fortviler mange over manglende ressurser til å hå
