Politiforum
16.02.2024
En forklarende tilnærming er idealet i politiet, men variasjonen mellom polititjenestepersoner er for stor. Hva gjør en forklaring god og hvorfor er det ekstra viktig i politiets møter med minoritetsungdom?
I evalueringen av en utprøving av kvitteringsordning i Oslo politidistrikt, gjennomførte jeg feltarbeid blant polititjenestepersoner i patruljeseksjonen ved Enhet sentrum, UEH og Operativ utlending. Jeg studerte blant annet politiets kontrollpraksis.
I politiutdanningen er en forklarende tilnærming - å begrunne bakgrunn for kontroll og gi den kontrollerte informasjon om hva som skjer - et ideal, og forskning har vist at tilnærmingen også verdsettes i patruljearbeidet. Data fra evalueringen viser også at idealet står sterkt; alle vi snakket med sier at det å forklare årsak til kontroll er viktig.
Men her er det stor variasjon; en del var flinke til å forklare, de var grundige og de var konkrete. Andre ga «tynnere» forklaringer. Noen ga ikke forklaring på kontrollen før den kontrollerte selv spurte, og selv da kunne forklaringen være knapp og lite overbevisende.
Men hva gjør en forklaring god og hvorfor er det ekstra viktig i politiets møter med minoritetsungdom?
KONKRET OG LETTFORSTÅELIG
I tilfeller der patruljene informerer om årsak til kontroll, viser så å si ingen eksplisitt til hjemmelsgrunnlaget. Det mest typiske er at de gir en konkret og lettforståelig forklaring, eksempelvis ved å si at «vi ønsker å snakke med deg fordi det har vært melding om...». Sånn jeg ser det, øker en slik konkretisering, der de oversetter hjemmelsgrunnlaget til et lettforståelig språk, troverdigheten i forklaringen.
Et annet grep som øker troverdigheten, er grundighet i forklaringene. Jeg ser også eksempler på at
Gå til medietI politiutdanningen er en forklarende tilnærming - å begrunne bakgrunn for kontroll og gi den kontrollerte informasjon om hva som skjer - et ideal, og forskning har vist at tilnærmingen også verdsettes i patruljearbeidet. Data fra evalueringen viser også at idealet står sterkt; alle vi snakket med sier at det å forklare årsak til kontroll er viktig.
Men her er det stor variasjon; en del var flinke til å forklare, de var grundige og de var konkrete. Andre ga «tynnere» forklaringer. Noen ga ikke forklaring på kontrollen før den kontrollerte selv spurte, og selv da kunne forklaringen være knapp og lite overbevisende.
Men hva gjør en forklaring god og hvorfor er det ekstra viktig i politiets møter med minoritetsungdom?
KONKRET OG LETTFORSTÅELIG
I tilfeller der patruljene informerer om årsak til kontroll, viser så å si ingen eksplisitt til hjemmelsgrunnlaget. Det mest typiske er at de gir en konkret og lettforståelig forklaring, eksempelvis ved å si at «vi ønsker å snakke med deg fordi det har vært melding om...». Sånn jeg ser det, øker en slik konkretisering, der de oversetter hjemmelsgrunnlaget til et lettforståelig språk, troverdigheten i forklaringen.
Et annet grep som øker troverdigheten, er grundighet i forklaringene. Jeg ser også eksempler på at
