Fagpressenytt

Vi liker med andre ord å snakke om klimasatsinger, for det ligger jo ikke akkurat et skifte i å sette opp drivstoffavgiften noen usle øre. Nei, skal det bli mer enn prat, må vi sette i gang alle som en, for det ligger heller ikke et skifte i å stole på ny teknologi eller den tankegangen som kalles for grønn vekst, hevder forbruks- og miljøforskerne i boka Forbruk og det grønne skiftet. Snarere er det slik, leser vi der, at tross alle gode forsetter har grønn økonomi vært med på å forsterke miljøproblemene. Vi kjøper varmepumper, men øker innetemperaturen. Vi sparer strøm på bedre isolering, men også penger - som vi bruker på en ekstra Syden-tur. Rebound -effekten kalles det. Så noe helt annet må til, nemlig en økologisk økonomi, og det vil si et systemskifte. Det grønne skiftet må bli et virkelig skifte. Vi har ikke råd til annet! Dette har vi jo hørt fra mange andre sektorer, at det å kun drive med symptomreduksjon like gjerne kan være til skade som til gavn. Nå får vi det vist på miljøspørsmålet, med tall og grafer. Og grunnen til at det blir slik, er at vi befinner oss midt i en forbruker-kultur. Det er jo så mye fint å eie, og så mange artige steder å dra. Verken styresmaktene eller vi forbrukere slipper derfor unna her. Hvordan vi tilpasser vårt forbruk, vil være helt avgjørende for om det grønne skiftet lykkes, står det å lese i bokas innledende kapittel. Skiftet angår oss alle.

Det er kapittel nummer to som viser hvor utfordrende problematikken er. Her introduseres vi for teorier som forteller hvordan grønn økonomi eller business as usual fungerer, og hvorfor et radikalt skifte i vår virkelighetsforståelse er nødvendig. Slikt er det lett å lukke ørene for, for er det ikke litt svevende? Litt vel idealistisk? Derfor umulig? Men så kommer artiklene på rekke og rad, som alle ser på konsekvensene av vår forbrukeratferd fra et miljøperspektiv, og som seg hør og bør for empiriske undersøkelser presenteres vi her for statistikk og tabeller, og til slutt er det temmelig entydige konklusjoner å trekke: Overalt øker energibruken. Vi reiser og vi kjøper og fornyer, og spesielt øker energibruken i forbindelse med fritiden. Alle artiklene viser at teknologioptimisme kan være en farlig sovepute, for det er sjelden slik at den gjennomgående digitaliseringen av samfunnet fører til redusert produksjon og forflytning av fysiske ting. Det vi for eksempel kvitter oss med på bruktmarkedet, tar vi igjen ved å gå i butikken og kjøpe nyere og bedre. Import av klær har økt med 67 prosent de siste 20 åra, elektronisk avfall er den raskest voksende avfallshaugen. Når det gjelder antall flyreiser, er nordmenn - når vi ser bort fra befolkningen på øystater som Island - verst. Er det ikke på tide å si at dette er tankeløs galskap? Ja, burde vi ikke lære oss til å finne andre måter å bruke tid, penger og evner på? Gjøre det kult å lære seg språk eller tango eller å dra på indre reiser? Alle må bidra, det er hva boka viser. Den viser det stort sett på en tørr og saklig måte, det vil si på en måte som sjelden appellerer. Så også her bør vi jo tenke litt nytt: Hvordan skape større engasjement for jordklodens viktigste sak?

I løpet av fem år skal Noreg doble forskingsinvesteringane i rein energi.

Fakta

Gunnar Vittersø, Anita Borch, Kirsi Laitila og Pål Strandbakken (red.) Forbruk og det grønne skiftet Novus forlag, 2016 214 sider Veil. pris: kr 265