Bloddiamanter. Borgerkrig. Barnesoldater. Og så en ebolaepidemi.
Det er ikke bare positive ting det lille vestafrikanske landet er kjent for, men de siste fem årene har Sierra Leone likevel gjort seg bemerket av helt andre årsaker.
I 2018 gikk nemlig nåværende president Julius Maada Bio til valg på å gjøre utdannelse til en absolutt hovedprioritet som ledd i å skape utvikling i landet, som etter siste FN-gjennomgang er rangert som verdens tiende minst utviklede.
I tråd med FNs bærekraftsmål 4 om god utdanning skulle alle sierraleonske barn gå på skolen, sa han. Skolegang til og med norsk 10. klasse skulle være gratis og undervisningen av skikkelig kvalitet.
Det virket som et hårete mål, for utgangspunktet var mildt sagt elendig. I likhet med resten av landet ble også utdanningssystemet rasert under den voldsomme borgerkrigen som herjet på 90-tallet. Og akkurat idet en nasjonal og internasjonal innsats for å gjenoppbygge utdanningssystemet ble satt i gang, rammet den dødelige ebolaepidemien i 2014.
Da Maada Bio kom til makten, manglet det skoler og lærere, kvaliteten på undervisningen var elendig og de fleste sierraleonere hadde ikke råd til å sende ungene sine på skolen. Det betydde at knapt fire av ti alderen 15-24 ikke hadde fullført seks års skolegang, og bare 43 prosent av befolkningen over fem år kunne lese og skrive.
Ressursene har fulgt med
Kalako Mondiwa, som er projektleder for Redd Barna i Sierra Leone, tar oss imot i organisasjonens store hvite bygning, som ligger litt tilbaketrukket fra en av de travle veiene nordvest i hovedstaden Freetown.
Mondiwa har vurdert FQSE, eller Free Quality School Education som er det offisielle navnet på det omfattende utdanningsprogrammet, nå fem år etter at det ble innført.
Det første han fremhever, er økningen i antall skolebarn. Siste beregning viser at det i dag går 60 prosent flere barn i skolen, som tilsvarer en økning fra 1,9 til 3,1 millioner.
- Det er altså mer enn én million flere barn. For meg er det den største bragden i dette initiativet, sier Mondiwa.
Det er unikt, men også å forvente, sier han, at andre afrikanske land som også har innført gratis grunnskole, opplever en lignende økning i antallet elever. Det gjelder blant annet Tanzania og Mondiwas eget hjemland Malawi.
Men i motsetning til i andre land følger det økonomiske ressurser med hvert ekstra skolebarn i Sierra Leone.
Den sierraleonske staten har gradvis økt investeringen i utdanningssektoren og i fjor gikk hele 22 prosent av statsbudsjettet til utdanning.
Antall godkjente skoler som mottar statsstøtte, har økt med 54 prosent. Det er blitt investert penger i ekstra klasserom og nye skolebygg - og skolene har fått utstyr i form av møbler og materiell.
Mondiwa har jobbet i Sierra Leone siden 2021 og forteller at han ble overrasket første gang han besøkte en lokal skole.
- Jeg ble imponert over å se at det faktisk var nok bøker i klasserommene. I en afrikansk kontekst var det virkelig mange bøker.
En annerledes minister
En del av denne suksessen må tilskrives David Moinina Sengeh.
Utdanningsministeren, som bare er 35 år gammel og har en doktorgrad fra prestisjetunge Massachusetts Institutt of Teknologi (MIT), har gjort seg bemerket internasjonalt på grunn av en av hans fanesaker: en omfattende inkluderingspolitikk, som han har lyktes med å få gjennom som en del av FQSE.
Sierra Leone har blant verdens høyeste tall når det kommer til tenåringsgraviditeter - opp mot 28 prosent - og tidligere hadde ikke gravide jenter formelt adgang til klasserommene, slik det også er i mange andre afrikanske land. Men ministeren, som selv har to døtre, har fått vedtatt at også gravide jenter har rett til skolegang.
- For meg betyr «alle» faktisk alle, og vi står sterk
