Psykisk helse
20.11.2018
- Hestene kan lære oss likevekt, sier Tina Buddeberg. I Sollia ved Rondane mediterer gjestene sammen med hesteflokken.
Ti islandshester og en araberhest napper dovent i gresset i morgensola.
- Det vi gjør her har en terapeutisk effekt på mennesker. Men den virker bare så lenge vi ikke vil forandre noen. Vi må være autentiske og ikke spille roller, sier Tina Buddeberg. I stedet er hun den hun er sammen med gjestene og hestene, snakker om det som opptar henne, viser spontan glede når flokken hennes galopperer over jordene så man og hale flagrer.
På Nordre Finstad gård i Sollia har kunstneren skapt sitt lille paradis der dyr, kunst og meditasjon er levebrød og livsstil. Hun kaller det Drømmedalen, og nedenfor gården fra 1700-tallet bruser Atnaelva friskt. I horisonten stiger Rondanes mektige fjell mot himmelen.
Buddeberg drikker kaffe på en krakk mens araberhesten kommer bort for litt kos. De to ser ut til å ha intens kontakt og med ett gjesper de helt synkront.
Sosial kunst
Buddeberg er opprinnelig fra Tyskland, men ble utdannet på Kunstakademiet på 90tallet og falt for retningen relasjonell kunst som var populær på den tiden. Den innebærer at kunstgjerningen ikke nødvendigvis må resultere i en konkret kunstverk, men kan like gjerne være en opplevelse eller en middag. Eller samvær med hester, som hos Buddeberg. Kunsten handler om sosial utveksling.
- Hele Drømmedalen er en del av et kunstverk, sier hun.
Kunstneren har ofte praktikanter boende, som får kost og losji mot en billig penge og litt arbeid på gården. Det kan være personer som trenger å komme seg vekk en stund, legge stress og byliv bak seg og finne roen i naturen. Eller det kan være mennesker med alvorligere problemer som utbrenthet. Gjestene behøver ikke være hestevante. Dyrene er rolige og liker mennesker, og Tina Buddeberg passer på sikkerheten.
Helsebringende
Professor Bjarne O. Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har skrevet forordet i boka Antrozoologi - samspill mellom dyr og menneske. Det er en samling artikler om et tverrvitenskapelig felt, som henter kunnskap fra fag som medisin, psykologi, zoologi og veterinærmedisin. Dyrenes helsebringende effekter er fellesnevneren.
- Hva er det som er bra med bruk av dyr i terapi?
- Dyret sladrer ikke. De har ingen baktanker, annet enn kos og mat. Det kan være en lavere terskel for mennesker å kommunisere med dyr. Det er også en fysisk kontakt der. Noen ganger kan man for eksempel se pasienter holde rundt halsen til en sau, og ikke ville slippe taket. Det krever også at dyret er godt trent til bruk i terapi, og tåler den tette kontakten, sier Braastad. Ett viktig prosjekt innenfor feltet er Inn på tunet, der rusavhengige, funksjonshemmede og personer med psykiske helseproblemer får praksis med gårdsarbeid og samhandling med dyr og natur, også kalt «grønn omsorg».
- Fysiske oppgaver med dyr gir mestringsfølelse. For eksempel sette grime på en hest, eller melkemaskin på en ku. Det kan sette i gang prosesser som reduserer angst og depresjoner. Mange dyr i landbruket trenger mer kontakt med mennesker, så dyrene har også utbytte av det, sier Bjarne Braastad.
På Modum Bad brukes hester i terapi med traumepasienter. Samhandling og fysisk nærhet med store, rolige dyr kan gi pasientene bedre kontakt med egen kropp. Etter traumer er det vanlig å stenge av kroppslige følelser, og bare «leve i hodet».
- Dyr kan virke avslappende i visse situasjoner. Noen slapper bedre av bare ved at psykologen har me
Gå til mediet- Det vi gjør her har en terapeutisk effekt på mennesker. Men den virker bare så lenge vi ikke vil forandre noen. Vi må være autentiske og ikke spille roller, sier Tina Buddeberg. I stedet er hun den hun er sammen med gjestene og hestene, snakker om det som opptar henne, viser spontan glede når flokken hennes galopperer over jordene så man og hale flagrer.
På Nordre Finstad gård i Sollia har kunstneren skapt sitt lille paradis der dyr, kunst og meditasjon er levebrød og livsstil. Hun kaller det Drømmedalen, og nedenfor gården fra 1700-tallet bruser Atnaelva friskt. I horisonten stiger Rondanes mektige fjell mot himmelen.
Buddeberg drikker kaffe på en krakk mens araberhesten kommer bort for litt kos. De to ser ut til å ha intens kontakt og med ett gjesper de helt synkront.
Sosial kunst
Buddeberg er opprinnelig fra Tyskland, men ble utdannet på Kunstakademiet på 90tallet og falt for retningen relasjonell kunst som var populær på den tiden. Den innebærer at kunstgjerningen ikke nødvendigvis må resultere i en konkret kunstverk, men kan like gjerne være en opplevelse eller en middag. Eller samvær med hester, som hos Buddeberg. Kunsten handler om sosial utveksling.
- Hele Drømmedalen er en del av et kunstverk, sier hun.
Kunstneren har ofte praktikanter boende, som får kost og losji mot en billig penge og litt arbeid på gården. Det kan være personer som trenger å komme seg vekk en stund, legge stress og byliv bak seg og finne roen i naturen. Eller det kan være mennesker med alvorligere problemer som utbrenthet. Gjestene behøver ikke være hestevante. Dyrene er rolige og liker mennesker, og Tina Buddeberg passer på sikkerheten.
Helsebringende
Professor Bjarne O. Braastad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har skrevet forordet i boka Antrozoologi - samspill mellom dyr og menneske. Det er en samling artikler om et tverrvitenskapelig felt, som henter kunnskap fra fag som medisin, psykologi, zoologi og veterinærmedisin. Dyrenes helsebringende effekter er fellesnevneren.
- Hva er det som er bra med bruk av dyr i terapi?
- Dyret sladrer ikke. De har ingen baktanker, annet enn kos og mat. Det kan være en lavere terskel for mennesker å kommunisere med dyr. Det er også en fysisk kontakt der. Noen ganger kan man for eksempel se pasienter holde rundt halsen til en sau, og ikke ville slippe taket. Det krever også at dyret er godt trent til bruk i terapi, og tåler den tette kontakten, sier Braastad. Ett viktig prosjekt innenfor feltet er Inn på tunet, der rusavhengige, funksjonshemmede og personer med psykiske helseproblemer får praksis med gårdsarbeid og samhandling med dyr og natur, også kalt «grønn omsorg».
- Fysiske oppgaver med dyr gir mestringsfølelse. For eksempel sette grime på en hest, eller melkemaskin på en ku. Det kan sette i gang prosesser som reduserer angst og depresjoner. Mange dyr i landbruket trenger mer kontakt med mennesker, så dyrene har også utbytte av det, sier Bjarne Braastad.
På Modum Bad brukes hester i terapi med traumepasienter. Samhandling og fysisk nærhet med store, rolige dyr kan gi pasientene bedre kontakt med egen kropp. Etter traumer er det vanlig å stenge av kroppslige følelser, og bare «leve i hodet».
- Dyr kan virke avslappende i visse situasjoner. Noen slapper bedre av bare ved at psykologen har me
