Psykisk helse
22.11.2022
Etter ti år som gjeldsslave kan Kaisa Hansen-Suckow endelig sove godt, spise seg mett og være mentalt tilstede med barna sine.
FOR TO ÅR SIDEN i 2020, laget Kaisa Hansen-Suckow (31) en kortdokumentar om det hun nå tenker på som traumet i livet sitt: En barndom og et ungt voksenliv i fattigdom. Verden skulle endelig få se det hun har brukt år på å skjule. Men aller først skulle hun vise filmen for datteren sin.
Kaisa var 19 år da hun ble mor til Nuria, slik moren var 19 år da Kaisa ble født. Den dagen Kaisa og datteren sitter hjemme i sofaen i Kristiansand og trykker på play, er Nuria blitt ni år. Da filmen er ferdig spør datteren: «Mamma, har vi hatt det sånn?»
- Da kjente jeg: Jeg klarte det! Sirkelen er brutt. Hun har ikke merket hvordan vi har slitt. Helt siden jeg fikk henne, har livsmålet mitt vært å gi dattera mi et annet utgangspunkt enn det jeg fikk.
Hvordan fattigdom går i arv mellom generasjoner, er ett av temaene under seminaret til Redd Barna om barnefattigdom i Norge, som Kaisa Hansen-Suckow deltar på ved utestedet Youngs i Oslo. Å vokse opp i en lavinntektsfamilie øker risikoen for psykisk sykdom senere i voksenlivet. Risikoen for rusmisbruk, avbrutt skolegang og arbeidsløshet øker betydelig. Kaisa droppet selv ut av skolen, men i dag har hun en mastergrad. Hun jobber i Kristiansand kommune. Eier eget hus og er gift, men veien ditt har vært pløyd fram gjennom konstante pengekniper, med flere kriser som har fremstått som umulige. Mat har ofte kommet fra containere utenfor dagligvarebutikker, ikke som protest mot matsvinn, men fordi det er gratis. Hun har mottatt nødhjelp fra Nav og opplevd å bli fotfulgt i alles påsyn i den lokale matvarebutikken Nav-kontoret har konto hos. Hun har laget dokumentarfilm. Og hun har skrevet bok. «Oss mot verden» ble utgitt i høst, og er en selvbiografi som kretser rundt følelsene av utenforskap, skam og selvbebreidelse.
Foran publikum på Youngs forteller Kaisa at selv så mange kreditorer hun og mannen har hatt etter seg, har svaret til datteren aldri vært: «Det har vi ikke råd til».
- Jeg har funnet andre forklaringer. Vi har ikke hatt bil fordi det gir utslipp. Vi har ikke spist kjøtt fordi vi heier på dyrs rettigheter. Vi bor smått fordi det er koselig. Det er kaldt fordi det er deilig med te og tepper ...
Salen foran henne humrer, men forsiktig. Etterpå, inne i et skjermet avlukke, forteller Kaisa til Magasinet Psykisk helse at uansett hvor stolt hun er av at datteren ikke har opplevd livet som en lavinntektsfamilie, er det likevel sårt.
- For det er så veldig mange ganger jeg ikke har vært tilstede med henne i øyeblikket. Jeg har ikke klart det, fordi jeg har vært i konstant uro og kverning. Hvordan finne en løsning så vi ikke mister
Gå til medietKaisa var 19 år da hun ble mor til Nuria, slik moren var 19 år da Kaisa ble født. Den dagen Kaisa og datteren sitter hjemme i sofaen i Kristiansand og trykker på play, er Nuria blitt ni år. Da filmen er ferdig spør datteren: «Mamma, har vi hatt det sånn?»
- Da kjente jeg: Jeg klarte det! Sirkelen er brutt. Hun har ikke merket hvordan vi har slitt. Helt siden jeg fikk henne, har livsmålet mitt vært å gi dattera mi et annet utgangspunkt enn det jeg fikk.
Hvordan fattigdom går i arv mellom generasjoner, er ett av temaene under seminaret til Redd Barna om barnefattigdom i Norge, som Kaisa Hansen-Suckow deltar på ved utestedet Youngs i Oslo. Å vokse opp i en lavinntektsfamilie øker risikoen for psykisk sykdom senere i voksenlivet. Risikoen for rusmisbruk, avbrutt skolegang og arbeidsløshet øker betydelig. Kaisa droppet selv ut av skolen, men i dag har hun en mastergrad. Hun jobber i Kristiansand kommune. Eier eget hus og er gift, men veien ditt har vært pløyd fram gjennom konstante pengekniper, med flere kriser som har fremstått som umulige. Mat har ofte kommet fra containere utenfor dagligvarebutikker, ikke som protest mot matsvinn, men fordi det er gratis. Hun har mottatt nødhjelp fra Nav og opplevd å bli fotfulgt i alles påsyn i den lokale matvarebutikken Nav-kontoret har konto hos. Hun har laget dokumentarfilm. Og hun har skrevet bok. «Oss mot verden» ble utgitt i høst, og er en selvbiografi som kretser rundt følelsene av utenforskap, skam og selvbebreidelse.
Foran publikum på Youngs forteller Kaisa at selv så mange kreditorer hun og mannen har hatt etter seg, har svaret til datteren aldri vært: «Det har vi ikke råd til».
- Jeg har funnet andre forklaringer. Vi har ikke hatt bil fordi det gir utslipp. Vi har ikke spist kjøtt fordi vi heier på dyrs rettigheter. Vi bor smått fordi det er koselig. Det er kaldt fordi det er deilig med te og tepper ...
Salen foran henne humrer, men forsiktig. Etterpå, inne i et skjermet avlukke, forteller Kaisa til Magasinet Psykisk helse at uansett hvor stolt hun er av at datteren ikke har opplevd livet som en lavinntektsfamilie, er det likevel sårt.
- For det er så veldig mange ganger jeg ikke har vært tilstede med henne i øyeblikket. Jeg har ikke klart det, fordi jeg har vært i konstant uro og kverning. Hvordan finne en løsning så vi ikke mister
