Journalist Publisert mandag 25. september 2023 - 09:00 Oppdatert mandag 25. september 2023 - 09:12 Del på e-post
- Urbanisering er og har vært oversett i norsk bistand, noe jeg mener er en betydelig unnlatelsessynd. Et raskt eksempel: Jeg sjekket årsrapporten til Norad for 2022. Landbruk var nevnt 34 ganger, urbanisering ikke en eneste gang. Det er ganske talende, sier Henrik Urdal til Panorama.
Han er direktør for Prio og forsker blant annet på demografi, ungdomsbølger og årsaker til konflikter. Han er også opptatt av de mulighetene og utfordringene den globale urbaniseringen fører med seg.
Urdal understreker at han er klar over at en del norsk bistand faktisk går til urbane områder. Men han mener det er oppsiktsvekkende at man fra norsk side ikke jobber mer systematisk og strategisk med urban utvikling.
- Det finnes planer og strategier for veldig mye i norsk bistand, men man har altså ikke en strategi for hvordan man kan bidra til å møte de utfordringene urbaniseringen i fattige land skaper. Det synes jeg nesten er utrolig.
- Hvorfor er urbanisering så viktig?
- Ta Afrika sør for Sahara som eksempel: Den urbane befolkningen kommer til å fordoble seg mellom 2020 og 2040. Alle de 30 raskest voksende byene i verden ligger sør for Sahara. Her ligger det enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Her bør og kan bistanden spille en positiv rolle.
- På hvilken måte?
- Mange byer i Afrika vokser veldig raskt, men de er fortsatt i tidlig fase av byveksten. Det gir et mulighetsvindu hvor det er mulig å ta grep med tanke på å bidra til for eksempel bærekraft og infrastruktur. Det er et eksempel på hvordan Norge og andre givere kan bidra. Men det må skje nå, om 10-15 år vil det være mye vanskeligere.
Urdal understreker at byer og urbanisering ofte er blitt sett på som noe negativt og problematisk av både nasjonale myndigheter og bistandsgivere. Prio-direktøren mener det er viktig å fokusere på de mange mulighetene som urbaniseringen i fattige land fører med seg.
- Konsentrasjonen av mennesker har jo en rekke potensielle fordeler. For eksempel er det langt lettere å nå mange med utdanning, helse og arbeidsmarkedstiltak. Men for at man fra norsk side skal kunne bidra, trenger vi en strategi og vi trenger økt kompetanse på urbaniseringsfeltet, sier han.
- Har prioritert landsbygda
Eilert Berre Ellefsen er samfunnsgeograf og jobber i Rodeo arkitekter. Han er også styremedlem i Habitat Norge. I 2021 skrev han en masteroppgave om urbanisering og norsk bistand. Ellefsen er langt på vei enig med Urdal i at urbaniseringen i fattige land er blitt oversett i norsk bistand. Samtidig påpeker han at Norge blant annet i mange år ga betydelig støtte til UN-Habitat og slik støttet FNs urbaniseringsarbeid. Støtten til FN-organisasjonen ble imidlertid kuttet i 2021.
- Det er ingen tvil om at man i norsk bistand i langt større grad har prioritert landsbygda fordi man har ment at det er der løsningen på fattigdomsproblemet ligger. Byen er blitt sett på som en kilde til problemer, og man har også ment at det er en risiko for at bistand til byene gagner eliten og ikke de fattige, sier Ellefsen.
Han mener dette skyldes manglende kunnskap og forståelse for samspillet mellom by og land.
- Man har blant annet oversett at en stadig økende andel av befolkningen er avhengig av byene som sin primære hovedkilde til inntekter, sier han.
Ellefsen påpeker også at målinger og indekser, som Norge og andre givere bruker, ofte ikke er gode til å fange opp urban fattigdom. Han mener det kan ha bidratt til å gi et skjevt bilde av blant annet hvor fattige bor.
- Som flere forskere har påpekt, er det metodiske svakheter ved for eksempel mye brukte Human Development Index og Multidimensional Poverty Index - som ikke fanger opp den reelle fattigdommen i byer. Norad og UD har, i motsetning til for eksempel Sida i Sverige, ikke innlemmet metoder og datasett som fanger opp urbaniseringstrender og sosiale forhold i storbyer.
Ellefsen sier at selv om byenes økte betydning er blitt påpekt i flere norske stortingsmeldinger, så har dette fått få eller ingen konsekvenser for utformingen av norsk bistand. Urbaniseringen blir ofte omtalt som et uunngåelig fenomen som norsk bistand ikke kan påvirke. Han men
