Fagpressenytt

Våren 2011 besøkte jeg for første gang en skandinavisk by - København. Blant de mange ting den danske hovedstaden kan tilby en nysgjerrig turist, utmerket Assistens kirkegård seg. Ved en tilfeldighet bodde jeg i nærheten av denne gravlunden og hadde noen fine gåturer mellom gravene, de gamle trærne og - til min overraskelse - andre mennesker. Kontrasten mellom aktivitetene som fant sted på Assistens kirkegård og mine egne erfaringer med kirkegårder i den russiske byen Kaliningrad, hvor jeg kommer fra, var slående. Folk i København brukte Assistens til en rekke ulike formål, som ikke begrenset seg til gravlegging eller minneformål. De gikk tur, hadde piknik, drev med sport, møtte venner og luftet hunden. Samtidig var det andre som besøkte gravene til sine kjære, la ned blomster og hadde øyeblikk av refleksjon der. Jeg opplevde Assistens kirkegård som et veldig harmonisk sted, uten en klar konflikt mellom de ulike brukerne og aktivitetene. Dette første møtet med en «utenlandsk» kirkegård førte til at jeg skrev min doktorgrad om urbane kirkegårders rolle på tvers av kulturer, en grad som jeg nylig forsvarte ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Kirkegårdens rolle, særlig i byer, er kompleks og kan bli studert via perspektiver fra ulike disipliner. Med min interdisiplinære bakgrunn som forsker på det urbane, trakk jeg inn samfunnsgeografi, byplanlegging, landskapsarkitektur og folkehelsevitenskap for å utforske kirkegårdens rolle. Denne rollen er også kontekstavhengig, og i min studie har jeg brukt eksempler fra tre byer jeg hadde tilgang til: Oslo, København og Moskva. Som et utgangspunkt var jeg interessert i å besvare tre spørsmål: 1) Hvordan definerer planleggere og politikere urbane kirkegårders rolle? 2) Hvordan bruker og oppfatter folk dem? 3) Hva kan vi lære gjennom en tverrkulturell, komparativ linse? I intervjuer med kirkegårdseksperter og analyse av politiske dokumenter, var et aspekt særlig interessant: hvordan kirkegårdens rolle har endret seg og hvordan den kan komme til å endre seg i framtiden. I dette essayet vil jeg forsøke å beskrive noen mulige retninger for utviklingen av kirkegårder i fremtiden.

Kirkegårder i tette byer: flere brukere, flere aktiviteter. Fortetting blir sett på som hovedstrategien for å innføre bærekraftig utvikling og hindre at byer brer om seg. Strategien innebærer vekst innenfor allerede bebyggede områder og blir aktivt brukt av kommunene i Oslo og København. Utenom bærekraftmål, kan fortetting også være en fysisk manifestasjon av ulike aspekter ved byutvikling - som byggeindustri-lobbyen eller autoritært styre i Moskvas tilfelle. Uavhengig av det ideologiske grunnlaget, leder fort