Fagpressenytt

Det har snødd for kort tid siden når Arne Sveen kjører sin hvite Berlingo kassebil innover skogsbilveien øst for Rena. Han kjører sakte for han speider etter ulvespor slik han så ofte gjør når han ikke jobber i Oslo som konserntillitsvalgt i et stort entreprenørkonsern.
Uten snø er det umulig å spore ulv, men når Østerdalen pudres hvit, har de fascinerende rovdyrene tapt. Selve jakten foregår ved at jegerne omringer området hvor ulveflokken befinner seg. Med 400 kilometer med privat skogsbilvei, kreves det mange jegere for å poste opp. De bruker flaggliner for å få ulvene til å holde seg inne i området. En flaggline er en vanlig line med røde markører i ulvens høyde.

LANDETS MEST PROFILERTE ULVEJEGER
Arne Sveen har jaktet siden han var fem år. Han har lagt ned 160 hjortevilt og et ukjent antall hare og fugl. Men siden ulvene dukket opp på begynnelsen av 2000-tallet, har mye dreid seg om ulv.
Det begynte med at han satte sammen en liten gruppe med erfarne jegere, og tilbød tre tilstøtende kommuner å ta ut de ulvene som myndighetene ga fellingstillatelse til.
Det økte på, og jakten som startet første nyttårsdag 2020 var den andre i regi av Arne Sveen.
260 jegere hadde skrevet under på kontrakten som handler om sikkerhet, om at de har jaktprøve og nødvendig lisens, og at de ikke skal dele noe på sosiale medier, eller uttale seg til pressen.
- Det er ikke sensur, men vi vet at når noen uttaler seg, så kommer gjerne hetsen også, sier Sveen. Derfor er det hans brede skuldre som skal være rambukken.
- Jeg har vært ute noen netter, og tåler en støyt. Dessuten har vi som driver lovlig ulvejakt intet å skjule, så det går greit.
Noen reagerer på at vi leg