De to herrene har flere tiår bak seg som forkjempere for bedre utviklingsfinansiering, redusert ulikhet, gjeldslette for de fattige og høyere skattlegging av de rike. Oxfam og Development Finance International står bak den årlige indeksen Commitment to reduce inequality (CRI, se faktaboks), som kartlegger 122 lands innsats for å minske ulikhet - eller oftere deres manglende innsats.
De to mener det er et nyttig verktøy også for norsk bistand.
- CRI-indeksen kartlegger helt konkret hva regjeringene lover og hva som følges opp, og den oppdateres hvert år. Slik kan man holde regjeringer løpende til ansvar, sier Matthew Martin.
Til tross for den enorme økningen i ulikhet de siste tre-fire årene har de to stor tro på at det er mulig å oppnå endring:
- Det store bildet er dystert, men vi ser samtidig veldig positive signaler og konkrete eksempler på politikkendring fra en del land nå. Vi tror flere vil følge etter, sier Lawson.
En ulikhetseksplosjon
- For øyeblikket går 63 prosent av veksten globalt til den rikeste én prosenten av befolkningen. Dersom fordelingen fortsetter slik, vil det ta uendelig lang tid å redusere fattigdom. Det er ingen måte land kan oppnå så høy vekst at man også blir kvitt fattigdom hvis man har en slik fordeling av velstand, fortsetter Lawson.
I tillegg til den årlige indeksen som kartlegger politikk, legger Oxfam årlig fram rapporten Inequality Kills, strategisk timet rett før finanseliten samles i Davos på begynnelsen av året. Det er her de grelle ulikhetstallene er hentet fra.
- Ulikhet dreper. I rapporten for 2022 beregnet vi at ulikhet faktisk dreper et menneske hvert fjerde sekund! Og det er ikke bare vi som peker på at ulikhet dreper. Verdens helseorganisasjons tall sier at 10 000 mennesker dør hvert år på grunn av skjevfordeling i helse, sier Lawson.
Han peker på at land med store forskjeller i inntekt og levekår har dårligere helsesituasjon, lavere vekst, lavere utdanningsnivå, og at folk i disse landene er mye mindre lykkelige enn mer likestilte land.
- Dere sier ulikhet dreper, men det er vel fattigdom, sult og konflikt som tar liv - ikke ulikhet i seg selv?
- Nei. Vi kommer ingen vei med å bare se på fattigdom, da ser du bare halve bildet. Det essensielle ved et ulikhetsperspektiv er at du da også spør hvor ressursene finnes. Det handler ikke bare om de maktesløse, men også om de mektige. Ikke bare om de fattige, men også de rike. Det handler om hvor pengene finnes. Dette perspektivet endrer måten man jobber på, og man kan sette inn mer effektive tiltak, erklærer Lawson.
