Journalist Publisert torsdag 04. mai 2023 - 08:48 Oppdatert torsdag 04. mai 2023 - 08:56 Del på e-post Da Uganda vedtok antihomoloven i 2014, som senere samme år ble annullert av landets grunnlovsdomstol, kuttet Norge kraftig i sin bistand til det østafrikanske landet.
Tirsdag denne uken vedtok Ugandas parlament et enda strengere lovforslag enn loven fra 2014. Forslaget er likevel mildere enn tidligere versjoner. Plikten til å rapportere til politiet når noen mistenkes for å «begå homofile handlinger», gjelder nå bare ved mistanke om seksuallovbrudd mot barn eller andre sårbare personer. Men brudd på meldeplikten kan straffes med opptil fem års fengsel.
Prosessen med å utarbeide loven har foregått i flere måneder nå, og mens lovforslaget sendes frem og tilbake mellom parlamentet og president Yoweri Museveni for revidering, har bistandsutbetalingene fra Norge til Uganda fortsatt.
- Er det forsvarlig å bruke norske bistandspenger på samarbeid med myndigheter som vedtar dødsstraff og lange fengselsstraffer for homofile?
- Regjeringen vurderer løpende hva som vil være en hensiktsmessig reaksjon fra norsk side, blant annet i dialog med dem som faktisk kan bli rammet av loven, skriver utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i sitt svar til Panorama.
Hun skriver videre at Norge nå ber Ugandas myndigheter om å beskytte alle sine borgere mot vold og diskriminering, slik de er forpliktet til som part til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
- Ikke nok
- Det må nå bli en diskusjon om Ugandas plass som hovedsamarbeidsland for norsk bistand. På kort sikt bør alle nye avtaler legges på is og all stat-til-stat-bistand vurderes, sier Tor-Hugne Olsen, daglig leder i Sex og Politikk.
Også stortingsrepresentant Silje Hjemdal i Frp har stilt spørsmål om hvorfor Norges bistandsutbetalinger fortsetter, samt om utenriksminister Anniken Huitfeldt vil fordømme Ugandas brudd på homofiles menneskerettigheter - spørsmål som Huitfeldt nå skal besvare i Stortinget.
Huitfeldt har nemlig uttalt at hun er dypt bekymret over lovforslaget i Uganda, mens FN, EU og flere enkeltland har fordømt det.
Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, mener at det å kutte i Uganda-bistanden ikke er veien å gå.
- Vi så at bistandsstansen
