Advokatene viser til Kristin Skjørtens undersøkelse [i] av barnefordelingssaker i lagmannsrettene der påstand om seksuelle overgrep bare ble trodd i 10 - 16 prosent av sakene. Dette finner advokatene urimelig, siden [i]nternasjonal forskning indikerer at 90 prosent forklarer seg sannferdig om mulig vold og overgrep i foreldretvistsaker.
Den siste påstanden finner man igjen i en artikkel i Advokatbladet (februar 2014) skrevet av advokat Thea Totland og cand.polit. Susanne Ramberg: En rekke uavhengige empiriske studier gir grunn til å anta at minst 90 prosent forklarer seg sannferdig om mulig overgrep/vold i foreldretvistsaker. Og litt lenger ut i samme artikkel: På overordnet nivå er det relativt solid grunnlag i forskningen for å anta at en svært høy andel (90-98 prosent) snakker sant når de forteller om vold/overgrep i barnefordelingssaker. Det er derfor påfallende at retten tilsynelatende praktiserer som om det skulle være omvendt. Som belegg for de siterte påstandene viser de til et utvalg av engelskspråklig litteratur (se deres note ii).
- Komplett ubegripelig
Jeg har sjekket to av de oppgitte kildene - den eldste og den nyeste. I den eldste (fra 1990) [ii] som bygger på data i familietvistsaker fra 12 domstoler i USA (drøyt 9000 saker), fant forskerne ut at i 2 prosent av sakene ble det framsatt anklager om seksuelt overgrep, som var eneste type overgrep som inngikk i undersøkelsen. Opplysninger om påstandenes pålitelighet innhentet forskerne dels fra en domstolsmedarbeider og dels fra barnevern (child protective services), slik at de i en del saker hadde pålitelighetsvurderinger fra to instanser. Hovedfunnet lyder slik: We found that half of the cases in the present study were believed to involve abuse; in 33% no abuse was believed to have transpired; and in the remaining cases (17%), the investigators could reach no determination (s. 157).
Forskerne sammenlignet dette funnet med andre kjente undersøkelser og konkluderte: Our findings on validity ratings among families with custody/visitation disputes were consistent with substantiation rates found in sexual abuse cases reported to child protective service agencies (s. 161). - For meg er det komplett ubegripelig hvordan denne undersøkelsen skal kunne underbygge at 90-98% av de som forteller om vold/overgrep i barnefordelingssaker snakker sant. Det finnes ikke en eneste setning i artikkelen som kan misoppfattes i retning av en slik konklusjon.
Avsilt materiale
Den nyeste kilden som Ramberg og Totland viser til er ei amerikansk oversiktsbok av R. M. Bolen (2001) om seksuelle overgrep. [iii] Hun bruker 14 linjer i siste kapittel til omtale av spørsmålet om falske anklager om overgrep mot barn. Det er en meget overfladisk omtale uten empiri som tyder på at 90 prosent snakker sant om overgrep. Bolen viser imidlertid til kilder som angivelig hevder at mellom 1 og 5 prosent av alle rapporter om 'sexual abuse' som er frems
