Magasinet Forskningsetikk
02.10.2017
I verste fall fører det til død, det å ikke systematisere og rapportere på forskningsresultater. Iain Chalmers mener medisinske etiske komiteer svikter sitt ansvar.
Jeg har sagt dette siden 1990-tallet, sier Iain Chalmers. Han setter de knallblå øynene i enhver som vil høre, og gjentar at:
-De medisinske etiske komiteene sjekker ikke hva vi vet på forhånd, før de godkjenner prosjekter. Og de følger ikke opp hvorvidt resultater publiseres. Dette har ført til dødsfall som kunne vært unngått.
På engelsk kalles det research waste. Bortkastet forskning. Chalmers og kollega Paul Glasziou mener at hele 85 prosent av all helseforskning er bortkastet. Fordi forskerne har stilt feil spørsmål, har dårlig design, rapporterer for dårlig, eller ikke har rapportert i det hele tatt. Prislappen for dette er på over 100 milliarder amerikanske dollar.
Chalmers snakker om pasienter som ikke får optimal behandling, eller som utsettes for unødvendige forsøk for å undersøke ting vi vet svaret på. I verste fall er død konsekvensen. Det er anslått at man kanskje kunne forhindret dødsfallet til 60 000 spedbarn, dersom risikoen ved å sove i mageleie hadde blitt anerkjent tidligere. Fra 1954 til 1988 ble foreldre anbefalt å legge nyfødte i mageleie, til tross for at studier så langt tilbake som fra 1944 viste at mageleie økte risikoen for krybbedød. Frem til 1970-tallet kom flere studier som fant økt risiko, men man fortsatte å forske, samtidig som forskningen ikke ble systematisert.
Moralsk overlegne og uengasjerte
I 1993 var Chalmers med og grunnla organisasjonen Cochrane, som lagersystematiske oversikter av forskningsresultater på ulike temaer innen helse og medisin. Så vi skal vite hva som har blitt gjort allerede, og for å gi oss sikrere resultater ved å slå sammen mindre studier i metastudier. Cochrane regnes for å være på nivå med kartleggingen av DNA når det gjelder betydningen for moderne medisin. I 2014 var Chalmers med og satte temaet på agendaen
Les opprinnelig artikkel-De medisinske etiske komiteene sjekker ikke hva vi vet på forhånd, før de godkjenner prosjekter. Og de følger ikke opp hvorvidt resultater publiseres. Dette har ført til dødsfall som kunne vært unngått.
På engelsk kalles det research waste. Bortkastet forskning. Chalmers og kollega Paul Glasziou mener at hele 85 prosent av all helseforskning er bortkastet. Fordi forskerne har stilt feil spørsmål, har dårlig design, rapporterer for dårlig, eller ikke har rapportert i det hele tatt. Prislappen for dette er på over 100 milliarder amerikanske dollar.
Chalmers snakker om pasienter som ikke får optimal behandling, eller som utsettes for unødvendige forsøk for å undersøke ting vi vet svaret på. I verste fall er død konsekvensen. Det er anslått at man kanskje kunne forhindret dødsfallet til 60 000 spedbarn, dersom risikoen ved å sove i mageleie hadde blitt anerkjent tidligere. Fra 1954 til 1988 ble foreldre anbefalt å legge nyfødte i mageleie, til tross for at studier så langt tilbake som fra 1944 viste at mageleie økte risikoen for krybbedød. Frem til 1970-tallet kom flere studier som fant økt risiko, men man fortsatte å forske, samtidig som forskningen ikke ble systematisert.
Moralsk overlegne og uengasjerte
I 1993 var Chalmers med og grunnla organisasjonen Cochrane, som lagersystematiske oversikter av forskningsresultater på ulike temaer innen helse og medisin. Så vi skal vite hva som har blitt gjort allerede, og for å gi oss sikrere resultater ved å slå sammen mindre studier i metastudier. Cochrane regnes for å være på nivå med kartleggingen av DNA når det gjelder betydningen for moderne medisin. I 2014 var Chalmers med og satte temaet på agendaen
