Fagpressenytt

den enkelte. I innledninga til SFS 2213 vektlegges det at avtalen skal gi rom for fleksibilitet. Fleksibiliteten må gå begge veier. «Det er hva som er hensiktsmessig for å løse skolens oppdrag som blir avgjørende for hvor og når lærerne gjør arbeidet utenom undervisning - og det gjelder både arbeid i planfestet og ikke planfestet arbeidstid.»
Den digitale utviklinga Skole-Norge har hatt de siste åra har vist at man kan ha mange ulike måte å løse arbeidsoppgaver på. Ikke alt trenger å skje på skolen lenger. Det er fortsatt slik at de fysiske møtene mellom folk er viktige. Utviklingsarbeid bør nok i hovedsak skje gjennom fysiske møter. En bør imidlertid være bevisst på at man ikke har møter - fysiske eller digitale - for møtets skyld. Hvor og hvordan man skal gjennomføre den planfesta delen av arbeidstida kan godt være fleksibel, men man bør ha forutsigbarhet. Det er viktig at partene tar inn over seg at tillit i arbeidsforholdet er viktig. Det å kunne ta med seg en større del av arbeidet utenfor skolen, kan i mange tilfeller være mer effektivt. Arbeidsrommene på norske skoler er sjelden tilpassa at man skal sitte med konsentrasjonskrevende arbeid. Langt svar på noe jeg egentlig kunne svart kort på. Det korte svaret er at begge parter har rett, og at dere skal samarbeide om å finne gode løsninger.
SVAR: Det er ikke noen endring i arbeidstidsavtalen når det gjelder hva den planfesta tida skal kunne brukes til. Det skal fortsatt være en miks mellom undervisning, anna elevretta arbeid, for- og etterarbeid, samarbeidstid, møtetid, faglig ajourføring, refleksjon og skoleutvikling. Rektor har ansvar for at det utarbeides en plan som viser hvordan den planfesta tida organiserer. Der skal unde