Fagpressenytt

En ruvende skikkelse står i utkanten av en parkeringsplass, høyt over hovedstaden, like ved en trollskog. Han speider nordover, sterk og besluttsom, i fire minusgrader, i snødrev, i tåke. Hvor kom han fra? Hvor skal han? Befinner han seg ved et slags veiskille?
Snøbygene tetner seg til. Hvite krystaller fester seg til et veltrimmet skjegg. Hele situasjonen kan minne om et maleri av Theodor Kittelsen, et eventyr av Asbjørnsen og Moe.
Her står han, altså. Klippefast. Den to meter høye erkebiskopen i det som - av en rekke ironikere - kalles for Norges største menighet: Den Norske Turistforening.
D.N.T.
Plutselig sier han, som om det var fra en prekestol:
- Skal vi bare se og komme oss av sted?

Det er fem år siden Dag Terje Klarp Solvang fikk jobben som generalsekretær i DNT - i et åremål på fem år. Han ble selvsagt portrettintervjuet i herværende magasin. Hva leste vi om ham den gangen? Jo, vi leste blant annet at han tidligere jobbet som vertskap og kokk på Valdresflya vandrerhjem, som sjef i et reklamebyrå i Stavanger og som markedssjef i Høyre. Vi leste at han hadde blitt sammen med sin daværende ektefelle - Bent Høie - da de begge tjenestegjorde i Marinen. Og vi leste at han ønsket å jobbe for at «DNT bedre skal speile det Norge vi har i dag».
Nå har det gått fem år - og landsstyret i DNT har nettopp gitt Dag Terje en ny åremålsperiode. Slik FN gjerne velger sine generalsekretærer for 2 x 5 år.
Selv har Dag Terje rundet 50.
Det er på høy tid med en ny prat. «En kjapp status,» som det heter i ulike lederutviklingsprogrammer.
Møterom: Nordmarka. Agenda: En liten fot i bakken. Nærmere bestemt én og én fot om gangen. På langrennsski. Smurt inn med blå voks.

- Gratulerer med fem nye år som generalsekretær.
- Takk for det. Det er en stor tillitserklæring å få denne muligheten, sier Dag Terje.
- Hva er motivasjonen din for å ta en ny periode?
- Jeg har hjertet mitt i denne organisasjonen - og gleder meg enormt til å få lov til å være med og utvikle DNT videre sammen med landsstyret, våre medlemsforeninger og administrasjonen. Å få lov til å jobbe hver dag med alt det fantastiske som skjer i DNT-familien er rett og slett et stort privilegium. Vi har store ambisjoner for de neste årene - og det gjør denne muligheten ekstra motiverende.
- Hva har du lært disse fem første årene?
- Jeg har selvsagt lært mye mer om DNT. Om den lange historien. Om tradisjonene. Om bestemte måter å gjøre ting på. Nå har vi nettopp vært igjennom en krevende periode med korona - og den har heldigvis lært oss å komme tettere på hverandre, internt i organisasjonen. Medlemsforeningene og sentralleddet står nærmere nå. Vi vet at vi er avhengig av hverandre for å kunne levere det DNT står for. Det er ikke noe «os