Diabetes
27.10.2020
De hadde ulike måter å takle diabetesen på da de gikk gjennom Finnmark. Her er Mathilde Natlandsmyr og Kjell Arild Uelands råd for et aktivt friluftsliv med diabetes.
Etter å ha gått over 100 kilometer gjennom våte multemyrer og over steinete underlag, var Kjell Arild Ueland lei av at blodsukkeret levde sitt eget liv. Til tross for lavt insulininntak, hadde han følinger som gjorde dagene og nettene ubehagelige. Da pumpa hadde pepet omtrent annenhver time gjennom en hel natt, bestemte han seg for å teste en teori han hadde fundert på en stund. Å ikke tilføre kroppen insulin, men i stedet sørge for riktig mengde energi og konstant aktivitet, slik at kroppen ville fungere likevel. Det kunne gått ille.
TRYGT MED SELSKAP
Det er to år siden Kjell Arild satte seg mål om å gå fra Lindesnes til Nordkapp. Han har diabetes type 1, og underveis innså han at det bød på for store utfordringer til å gjennomføre hele den lange turen alene. Hva om han fikk føling, eller havnet i koma på grunn av for høyt blodsukker? Samme år skulle Ungdiabetes-leder Mathilde Natlandsmyr gå gjennom Finnmark sammen med moren Inger Karin Natlandsmyr, som skrev bok om å gå Norge på langs. Tilfeldighetene ville ha det til at de og Kjell Arild gikk den siste etappen sammen, etter å ha fått kontakt via Instagram.
Også Mathilde har diabetes type 1. Begge syntes det var en trygghet i å gå med noen som forsto sykdommen. Ellers er det ikke alltid like fristende å fortelle turfølget om diabetesen, og heller ikke å være grunnen til at de andre må stoppe.
- Jeg har følt meg veldig til bry hvis jeg har måttet ta pause på grunn av lavt blodsukker. Men det er bedre at de andre vet det er føling enn at de tror jeg er i dårlig form. Det er også en trygghet for dem å vite hva de bør gjøre
Gå til medietTRYGT MED SELSKAP
Det er to år siden Kjell Arild satte seg mål om å gå fra Lindesnes til Nordkapp. Han har diabetes type 1, og underveis innså han at det bød på for store utfordringer til å gjennomføre hele den lange turen alene. Hva om han fikk føling, eller havnet i koma på grunn av for høyt blodsukker? Samme år skulle Ungdiabetes-leder Mathilde Natlandsmyr gå gjennom Finnmark sammen med moren Inger Karin Natlandsmyr, som skrev bok om å gå Norge på langs. Tilfeldighetene ville ha det til at de og Kjell Arild gikk den siste etappen sammen, etter å ha fått kontakt via Instagram.
Også Mathilde har diabetes type 1. Begge syntes det var en trygghet i å gå med noen som forsto sykdommen. Ellers er det ikke alltid like fristende å fortelle turfølget om diabetesen, og heller ikke å være grunnen til at de andre må stoppe.
- Jeg har følt meg veldig til bry hvis jeg har måttet ta pause på grunn av lavt blodsukker. Men det er bedre at de andre vet det er føling enn at de tror jeg er i dårlig form. Det er også en trygghet for dem å vite hva de bør gjøre
