Fagpressenytt

Bergen har lang tradisjon for å benytte høykvalitetsmaterialer som granitt, skifer og brostein i gate- og byromsprosjekter. Byen har også vært en foregangsby med hensyn til tett samarbeid mellom landskapsarkitekter og kunstnere i utforming av ulike byrom. Det har bidratt til at det er brukt uvanlige materialelementer som eksotiske steintyper, keramikk, stål og tre. Byikonet "Den blå stenen" og plassen som den inngår i - Olav Vs plass (tidligere Ole Bulls plass) - er et iøyenfallende eksempel på det. Også materialer med lokal forankring er benyttet i enkelte prosjekter, som har omfattet gjenåpning av nedlagte norske steinbrudd. Byen ble velfortjent hedret med Statens byggeskikkpris i 2002 for "Byrom i Bergen", og den gjennomgående gode og til dels nyskapende materialbruken ble fremhevet. Mang en landskapsarkitekt i Norges langstrakte land har sett med misunnelse på hvordan kolleger i Bergen har fått boltre seg i solide og holdbare materialer for å skape vakre bygulv og iscenesette gater, smug, fortau, plasser og torg. Det har også vært et høyt nivå på den landskapsarkitektoniske utformingen, med funksjonelle og helhetlige grep og en stor omsorg for detaljene.

Nå har ytterligere tre byrom i Bergen fått en kjærkommen ansiktsløftning: Skansendammen, Johanneskirketrappen og Biblioteksplassen. Skansendammen og Johanneskirketrappen ligger på hver sin side av den tydelige byaksen som går fra Vetrelidsalmenningen over Torget og Torgalmenningen til Johanneskirken, en akse med branntårnet på Skansen og Johanneskirken som fondmotiv. Biblioteksplassen ligger i enden av "den grønne parkaksen", som krysser byaksen og går fra Bergen offentlige bibliotek, via lille Lungegårdsvann, Byparken med musikkpaviljongen, Nedre Ole Bulls plass med Ole Bull-statuen, over Kong Olav Vs. plass med "Den blå stenen" og opp Øvre Ole Bulls plass' brede, grønne midtrabatt til Teaterparken og Den Nationale scene.



Skansendammen

Skansendammen var opprinnelig et reservoarbasseng for Skansen brannstasjon fra 1903. Bassenget var seks meter på det dypeste, inngjerdet og ikke tilgjengelig for allmennheten. Området var omgitt av gressplener og store trær, og var et kjærkomment tilholdssted for både fugler og for lokalbefolkningen som hoppet over gjerdet og benyttet dammen som badeanlegg på varme sommerdager og som skøytearena vinterstid. Det forble en "hemmelig" og forbudt hage for et fåtall naboer, og kunne bare skimtes på avstand av folk flest. I 2003 ble det vedtatt at det skulle bygges et parkeringsanlegg under Skansendammen, med reetablering av et offentlig tilgjengelig parkområde med et vannbasseng på toppen. I de trange gatene på Sandvikssiden var det kamp om parkeringsplassene, og kritisk vanskelig fremkommelighet for bossbiler og utrykningskjøretøyer, så et parkeringsanlegg primært for beboere var nødvendig for å kunne trafikksanere området. Men Riksantikvaren fredet dammen, og flere omkamper fulgte. Miljøverndepartementet omgjorde til slutt fredningen, og i 2010 kunne bystyret igjen vedta parkeringsanlegg med park og vannspeil på toppen.

I 2015 sto parkeringsanlegget ferdig, med plass til 193 biler under bakken og nytt parkanlegg med reetablering av Skansendammen som et 20 cm dypt vannspeil ovenpå. Parkanlegget viste seg raskt å bli et nytt attraktivt byrom til glede for både Sandvikens beboere, resten av byens befolkning og turister. Mange tar turen opp til Skansen for å nyte utsikten over byen, Vågen og Byfjorden, eller som et stopp til og fra en lengre tur i byfjellene. Det nye byrommet er blitt et åpent, flott og innbydende landskapsrom som tydelig markerer sin allmenne tilgjengelighet. Den store vannflaten reflekterer himmelen; et stort vannspeil så høyt over byen gir en annerledes og flott opplevelse.

Parken fungerer som en utearena med stadig nye og overraskende bruksmuligheter. Våren 2016 tok en kunstutstilling fra Bergen kulturskole hele parken rundt dammen i bruk