Journalist Publisert onsdag 27. september 2023 - 08:57 Del på e-post
Før FNs høynivåuke startet sa tre norske statsråder til norsk presse at de håpte å bygge bro til land som ikke ser det som viktig å være på Ukrainas side i krigen. Men det er ikke nødvendigvis lurt å ta parti, mener tre næringslivsstemmer, som alle møtte Panorama under Nordic-African Business Summit i Oslo.
- Verden er nysgjerrig på hvorfor afrikanske land ikke åpent har fordømt Russland. Men har de egentlig et valg? Afrikanske land er avhengig av samarbeid om mat-, gjødsel- og militærforsyninger og sikkerhet, sier Sanjeev Gupta.
Han leder finansavdelingen til Africa Finance Corporation og reiser rundt i verden for å skaffe flere investeringer til infrastruktur, industri, energi og landbruk i Afrika.
- Europeere spør hvorfor Afrika vender seg mot Kina og Russland, i stedet for mot dem. Vel, det er fordi Europa ikke involverer seg. Omfanget av den europeiske støtten og bistanden er viktig, men det er ikke enormt. Og hadde det vært det, hadde det vært feil, sier Gupta.
Forretningsmannen mener at Europa alltid har hatt et «ovenfra og ned-forhold til Afrika», både under og etter kolonitiden, når de heller burde hatt fokus på gjensidig vinning. Likevel omtaler vestlige land Kina og Russland som de store syndebukkene.
- Den rådene ideen i Europa er at Kina dominerer Afrika, ikke er bra for Afrika, og at Afrika ville være bedre stilt om kontinentet i stedet samarbeidet mer med Vesten. Og med Ukraina-krigen har man fått enda et nytt narrativ om at Afrika burde sanksjonere Russland og slutte å handle og samarbeide med Russland. Jeg synes det hele er litt humoristisk, for sannheten er at ingen kan stoppe noen fra å investere i Afrika, sier han.
«Det nye kappløpet om Afrika»
Analytikere snakker i økende grad om et nytt «kappløp om Afrika», med rivaliserende stormakter som forsøker å vinne til seg ressurser, makt og innflytelse på kontinentet. Men dagens situasjon er samtidig forskjellig fra 1800-tallets «kappløp om Afrika», som toppet seg med Berlin-konferansen i 1884-1885 der europeiske makter delte kontinentet imellom seg uten et eneste afrikansk land representert.
- Fra et afrikansk perspektiv er dagens situasjon svært oppløftende. Det som har endret seg, er at afrikanske land nå har et mangfold av mulige samarbeidspartnere, sier Lanre Akinola, som her snakker som privatperson, men til vanlig jobber som innholdssjef i Norwegian-African Business Association (NABA).
Han forklarer at en ny geopolitisk verdensorden med krig i Europa og økte spenninger mellom Kina og USA, sannsynligvis har bidratt til å øke interessen for Afrika.
- Afrikanske land kan nå søke og få den typen investeringer som økonomiene deres trenger.
Akinola mener imidlertid at Russlands samarbeid med afrikanske land får uforholdsmessig mye oppmerksomhet.
- Dette fokuset må åpenbart sees i sammenheng med Ukraina-krigen og pågående konflikter i Vest-Afrika. Men de russiske investeringene er nyere og mer begrensede enn for eksempel Kinas investeringer, i tillegg fokuserer Russland ofte på enkelte sektorer, som energi og gruvedrift. Men det er også noe sikkerhetssamarbeid og samtaler om kjernekraftsamarbeid mellom Russland og afrikanske land.
Det er også langt fra bare Kina som har stor innflytelse på kontinentet.
- USA og EU er store aktører og andre asiatiske la
