Bedre Skole
28.05.2021
Mange elever med Tourettes syndrom viser uvilje mot å gå på skolen allerede fra småskolen av. På ungdomstrinnet melder de seg gjerne helt ut, selv om lærerne oppfatter dem som elever med gode evner og gode sosiale relasjoner.
Nora er sliten. Hun gråter og vil ikke på skolen. De får lirket henne av sted på et vis. Neste dag går hun som vanlig. Men situasjonen gjentar seg. Hun vil ikke, sier at hun ikke har det bra der, virker desperat. Stadig flere dager må hun enten hentes hjem eller kommer seg ikke til skolen i det hele tatt.
Foreldrene er bekymret og prøver å få tak i hva som er vanskelig. Hva vegringsatferden skyldes, er vanskelig å konkretisere når man bare blir presentert for vage og tilsynelatende bagatellmessige grunner av typen: «lyden av skoleklokka», «leie tanker», «sliten i timen», «trangt i garderoben», «vondt i ryggen», «vondt i øynene», «kjennes i halsen som jeg vil gråte», «feil lærer i mattetimen», «vet ikke hva vi skal i neste time», «tror læreren har sint stemme», «triste tanker», «noen snakker så høyt», «syns ikke jeg kjenner læreren så godt», osv.
I møte med skolen blir ikke saken klarere. Foreldrene forteller om vanskene hjemme. Lærerne kan ikke forstå at det er den samme jenta de snakker om. På skolen oppfatter de henne som blid og positiv, opptatt av å være flink og imøtekommende, stille og arbeidsom i timene og fornøyd ute i friminuttene. Hun gjør ikke så mye av seg, men har alltid noen å være sammen med om hun ønsker det.
Rektor mener at det ikke er grunn til å sette inn ekstra tiltak når jenta klarer seg bra faglig, og lærerne sier at hun trives. Foreldrene står i nesten daglig kamp hjemme. De føler at de ikke blir trodd, kanskje mistenkt for å skape problemer ut av ingenting.
Nora har diagnosen Tourettes syndrom (TS) og går i 5. klasse. Forekomsten av TS har vært gjenstand for mange studier, og forekomsten blant barn og unge blir anslått til rundt én prosent. Mange av disse har det til felles at de er elever i grunnskolen, er faglig på høyden, har god sosial kompetanse og syns skoletilværelsen er vanskelig, og at deres respektive skoler ikke ser problemene bak vegringsatferden eller anerkjenner foreldrenes tilbakemeldinger om at noe er galt.
I tilfellet Nora ble det avtalt observasjon i klassen en tilfeldig skoledag i førcovid-tid. Nora var der i god tid før det ringte inn, hadde fin oppførsel i garderoben, gikk rolig inn, satte seg og tok frem bøkene. På grunn av biltrøbbel var en av lærerne en time forsinket. Det ble foretatt en rask endring av opplegget så elevene kunne jobbe mer selvstendig. Én elev taklet ikke endringen, forlot høylytt rommet og ble sittende på gangen og sparke i vegg og benker. Elevene jobbet rimelig greit. Læreren fikk kontroll over situasjonen på gangen og vekslet deretter mellom å bistå elevene som jobbet og å følge med ute på gangen. Til tross for uventede hendelser var opplegget for så vidt godt innenfor det som er forsvarlig opplæring og klasseledelse.
Nora og andre elever med TS i landets grunnskoler kan fremstå rolige og pliktoppfyllende også i slike situasjoner. Man kan få inntrykk av at de er up�
Gå til medietForeldrene er bekymret og prøver å få tak i hva som er vanskelig. Hva vegringsatferden skyldes, er vanskelig å konkretisere når man bare blir presentert for vage og tilsynelatende bagatellmessige grunner av typen: «lyden av skoleklokka», «leie tanker», «sliten i timen», «trangt i garderoben», «vondt i ryggen», «vondt i øynene», «kjennes i halsen som jeg vil gråte», «feil lærer i mattetimen», «vet ikke hva vi skal i neste time», «tror læreren har sint stemme», «triste tanker», «noen snakker så høyt», «syns ikke jeg kjenner læreren så godt», osv.
I møte med skolen blir ikke saken klarere. Foreldrene forteller om vanskene hjemme. Lærerne kan ikke forstå at det er den samme jenta de snakker om. På skolen oppfatter de henne som blid og positiv, opptatt av å være flink og imøtekommende, stille og arbeidsom i timene og fornøyd ute i friminuttene. Hun gjør ikke så mye av seg, men har alltid noen å være sammen med om hun ønsker det.
Rektor mener at det ikke er grunn til å sette inn ekstra tiltak når jenta klarer seg bra faglig, og lærerne sier at hun trives. Foreldrene står i nesten daglig kamp hjemme. De føler at de ikke blir trodd, kanskje mistenkt for å skape problemer ut av ingenting.
Nora har diagnosen Tourettes syndrom (TS) og går i 5. klasse. Forekomsten av TS har vært gjenstand for mange studier, og forekomsten blant barn og unge blir anslått til rundt én prosent. Mange av disse har det til felles at de er elever i grunnskolen, er faglig på høyden, har god sosial kompetanse og syns skoletilværelsen er vanskelig, og at deres respektive skoler ikke ser problemene bak vegringsatferden eller anerkjenner foreldrenes tilbakemeldinger om at noe er galt.
I tilfellet Nora ble det avtalt observasjon i klassen en tilfeldig skoledag i førcovid-tid. Nora var der i god tid før det ringte inn, hadde fin oppførsel i garderoben, gikk rolig inn, satte seg og tok frem bøkene. På grunn av biltrøbbel var en av lærerne en time forsinket. Det ble foretatt en rask endring av opplegget så elevene kunne jobbe mer selvstendig. Én elev taklet ikke endringen, forlot høylytt rommet og ble sittende på gangen og sparke i vegg og benker. Elevene jobbet rimelig greit. Læreren fikk kontroll over situasjonen på gangen og vekslet deretter mellom å bistå elevene som jobbet og å følge med ute på gangen. Til tross for uventede hendelser var opplegget for så vidt godt innenfor det som er forsvarlig opplæring og klasseledelse.
Nora og andre elever med TS i landets grunnskoler kan fremstå rolige og pliktoppfyllende også i slike situasjoner. Man kan få inntrykk av at de er up�
