Hver eneste onsdag møtes ordførere, kommunedirektører, kommuneoverleger og beredskapskoordinatorer, sammen med flere representanter fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, for å diskutere koronasituasjonen.
Diskusjonene har de siste ukene endt med en anbefaling om hvilke tiltak som skal settes i verk i regionen. Men hva som blir sagt i møtene mellom statsforvalterens utvalgte, samt ansatte og folkevalgte fra de 23 kommunene får ikke offentligheten vite. Møtene er lukket.
Statsforvalteren uttrykker selv at man «setter pris at pressen ønsker mest mulig informasjon hvordan det offentlige håndterer covid-19-situasjoen». Og at «pressen er en viktig bidragsyter til å informere borgerne om status, og ikke minst hvordan om kommunene, regionale- og statlige organer håndterer situasjonen til enhver tid».
Disse sitatene, som i virkeligheten er tomme og innholdsløse ord, er hentet fra tilsvar Varden nylig fikk i forbindelse med avslag på ønske om å få mulighet til å følge møtene. Å få vite hvordan dialogene er kommunene seg imellom, hva som er deres argumenter i den pågående situasjonen, hva som er Statsforvalterens respons og hvem som mener hvorfor hva bør gjøres når, er viktig både for her og nå og for historien.
Situasjonen vi nå står i, krever at befolkningen har tillit til at myndighetene ikke holder tilbake viktig informasjon. Denne tilliten vil svekkes om vi ikke får vite hva som blir diskutert på møtene. Jo viktigere og mer aktuelle tiltakene er, desto sterkere grunn bør det være til åpenhet. Åpenhet knyttet til koronasituasjonen må derfor prioriteres særlig høyt.
Når Statsforvalteren nekter offentligheten i å følge møtene blir det blant annet begrunnet med at det er «et kapasitetsproblem dersom pressen, organisasjoner og befolkingen for øvrig, skulle gis adgang til et internt møte mellom offentlige organer som kun har til hensikt å begrense smitten til det beste for samfunnet og den enkelte borger.»
Vi ser altså at viljen til å finne grunner til å holde offentligheten unna møtene er stor. Da må vi spørre oss: Er dette akseptabelt?
Videre peker man på at møtedeltakerne vil bli tilbakeholdene i sine uttalelser med fare for å bli feiltolket. Listen med andre motargumenter fortsetter med at disse lukkete møtene ikke kommer inn under kommuneloven eller noen som helst annen lov, for den saks skyld. «Så vidt oss bekjent regulerer ikke offentleglova denne spesielle situasjonen, og det finnes det ikke noe presedens på rettsområdet», melder Statsforvalteren.
Vi ser altså at viljen til å finne grunner til å holde offentligheten unna møtene er stor. Da må vi spørre oss: Er dette akseptabelt? Er det ikke helt grunnleggende når folk er koronatrøtte og skal følge nye tiltak, at alle får vite hva kommunene og Statsforvalteren snakker om? Hvorfor skal redselen for at media skal sitere fra møtet være viktigere enn at folk får høre hva slags vurderinger som blir gjort av tiltak som styrer hverdagen til deg og meg?
I Norge har beredskapslover og vide fullmakter blir tatt i bruk og vi har akseptert det fordi vi stort sett stoler på myndighetens vurderinger. Uten tillit til myndighetene følger ikke folk opp. Statsforvalteren bommer grovt i vurderingen sin og kan bidra til å svekke den tilliten myndighetene må ha for at vi sammen skal klare å komme oss igjennom pandemien.
Image-text:
«Situasjonen vi nå står i, krever at befolkningen har tillit til at myndighetene ikke holder tilbake viktig informasjon», skriver Varden-journalist Fredrik Nordahl.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
