Bok og bibliotek
01.12.2016
Da Bertolt Brecht og hans kone Helene Weigel bodde der, hang tobakksrøyken tung over de sju bordene i arbeidsværelset. Man kan nesten ane den fremdeles, eller i hvert fall tenke seg den - seksti år etter Brechts død.
En del dikterhjem som er omgjort til museer, virker konstruerte - en anledning til å lage en «attraksjon» og få inn noen grunker på et kjent navn. Men i Chauseestrasse i tidligere Øst-Berlin er vi alene med turguiden. Det strømmer ingen flokker av turister rundt, verken i det atmosfæriske huset, hvor det ser ut som om Brecht bare er ute en tur - og kjøper tobakk kanskje - eller på der Dorotheenstädtische Friedhof, kirkegården rett ved siden av. Der hviler han og Weigel sin evige hvile, side ved side.
- Brecht likte å ha syv bord her inne så han kunne spre manuskriptene sine. Alle skålene du ser rundt på bordene, er askebegre. Både Brecht og Weigel røykte minst 40 om dagen, sier guiden og peker rundt i det store arbeidsværelset med gjennomlys fra vinduer i to retninger. Askebegrene står på antikke bord i mørkt tre.
Det var Weigel som kjøpte inn møblene og antikvitetene, billig i etterkrigstiden Berlin hvor alle ville være moderne og ingen brød seg om vakre, gamle møbler, mener guiden, som ikke kan få skrytt nok av dikteren. Enda mer skryte
Gå til mediet- Brecht likte å ha syv bord her inne så han kunne spre manuskriptene sine. Alle skålene du ser rundt på bordene, er askebegre. Både Brecht og Weigel røykte minst 40 om dagen, sier guiden og peker rundt i det store arbeidsværelset med gjennomlys fra vinduer i to retninger. Askebegrene står på antikke bord i mørkt tre.
Det var Weigel som kjøpte inn møblene og antikvitetene, billig i etterkrigstiden Berlin hvor alle ville være moderne og ingen brød seg om vakre, gamle møbler, mener guiden, som ikke kan få skrytt nok av dikteren. Enda mer skryte
