NNN-arbeideren
31.10.2018
CAPE TOWN: Arbeiderene ved vingårdene i Cape Town-området har jobbet her i generasjoner. Levekårene er ikke bedret etter apartheids fall. Nå frykter de at framtida blir enda mørkere.
Sør-Afrika produserer vin i verdensklasse, og Vinmonopolet importerer hele 404 ulike sorter vin og brennevin fra landet hvert år.
Apartheidlignende forhold
Vingårdene i Sær-Afrika har lenge slitt med apartheidlignende arbeidsforhold. Det ble for alvor avslørt av dokumentaren «Bitre Druer» laget av Tom Heinemann på NRK for to år siden.
- Situasjonen er nesten verre nå. Det er en tikkende sosial bombe i landbruket her, sier Karel Swart (57), nasjonal organisator i CSAAWU. Han har ansvar for å organisere folk på alle vingårder. Vi møter Swart på fagforeningskontoret i Cape Town. Det har skjedd mye siden de fikk Arthur Svensson prisen, men lite positivt.
Bemaninngsbyråer
Svært mange har mistet jobben, og flere familier er blitt kastet ut fra hjemmene sine. CSAAWUs tillitsvalgte er veldig utsatte og har kjempet mot arbeidsgivere som til tider har gått svært langt når det gjelder både trusler og vold for å hindre fagorganisering.
De siste årene har fagforeningene gjennomført flere streiker, helt uten streikekasse. De har vært kritiske til såkalte «labour brokers» eller bemanningsbyråer, som er vok-sende i Sør-Afrika og gjør tilknytningen til arbeidslivet usikker.
- Det er litt som Uber. De tar ikke arbeidsgiveransvar, og arbeidstakerne har ingen rettigheter selv om de har kontrakt. De tjener flere milliarder rand på å undergrave lønnsog arbeidsvilkår og sier opp de faste arbeidstakerne på gårdene, sier Swart.
Politisk parti for arbeidstakere
Swarts familie har vært vingårdsarbeidere i mange generasjoner. Han har selv vokst opp i dette miljøet og ble inspirert av Arthur Svensson-prisen. Swart håpet at forholdene ville endres noe.
- Det var fint å få internasjonal oppmerksomhet rundt forholdene som vi jobber med hver dag. Dessverre er situasjonen uendret, og folk lever fortsatt under apartheidlignende forhold med ekstremt dårlig lønn og farlige arbeidsforhold. Boforholdene er vanskelige, og barn som vokser opp under slike forhold har ingen fremtid, sier han, slår blikket ned og forteller om sine 6 søstre og 5 brødre hvorav flere fortsatt er på landsbygda. Swart jobbet på vingården Que Kwellanand til han var 19 år.
- Jeg måtte til slutt ta et valg og bestemte meg for å flytte til byen for å kunne forsørge familien. Jeg ville også gjøre noe med situasjonen for landarbeiderne. Å komme til Cape Town fra landsbygda var som �
Les opprinnelig artikkelApartheidlignende forhold
Vingårdene i Sær-Afrika har lenge slitt med apartheidlignende arbeidsforhold. Det ble for alvor avslørt av dokumentaren «Bitre Druer» laget av Tom Heinemann på NRK for to år siden.
- Situasjonen er nesten verre nå. Det er en tikkende sosial bombe i landbruket her, sier Karel Swart (57), nasjonal organisator i CSAAWU. Han har ansvar for å organisere folk på alle vingårder. Vi møter Swart på fagforeningskontoret i Cape Town. Det har skjedd mye siden de fikk Arthur Svensson prisen, men lite positivt.
Bemaninngsbyråer
Svært mange har mistet jobben, og flere familier er blitt kastet ut fra hjemmene sine. CSAAWUs tillitsvalgte er veldig utsatte og har kjempet mot arbeidsgivere som til tider har gått svært langt når det gjelder både trusler og vold for å hindre fagorganisering.
De siste årene har fagforeningene gjennomført flere streiker, helt uten streikekasse. De har vært kritiske til såkalte «labour brokers» eller bemanningsbyråer, som er vok-sende i Sør-Afrika og gjør tilknytningen til arbeidslivet usikker.
- Det er litt som Uber. De tar ikke arbeidsgiveransvar, og arbeidstakerne har ingen rettigheter selv om de har kontrakt. De tjener flere milliarder rand på å undergrave lønnsog arbeidsvilkår og sier opp de faste arbeidstakerne på gårdene, sier Swart.
Politisk parti for arbeidstakere
Swarts familie har vært vingårdsarbeidere i mange generasjoner. Han har selv vokst opp i dette miljøet og ble inspirert av Arthur Svensson-prisen. Swart håpet at forholdene ville endres noe.
- Det var fint å få internasjonal oppmerksomhet rundt forholdene som vi jobber med hver dag. Dessverre er situasjonen uendret, og folk lever fortsatt under apartheidlignende forhold med ekstremt dårlig lønn og farlige arbeidsforhold. Boforholdene er vanskelige, og barn som vokser opp under slike forhold har ingen fremtid, sier han, slår blikket ned og forteller om sine 6 søstre og 5 brødre hvorav flere fortsatt er på landsbygda. Swart jobbet på vingården Que Kwellanand til han var 19 år.
- Jeg måtte til slutt ta et valg og bestemte meg for å flytte til byen for å kunne forsørge familien. Jeg ville også gjøre noe med situasjonen for landarbeiderne. Å komme til Cape Town fra landsbygda var som �
