Fagpressenytt

Å oppdatere seg viste seg ikke å være så lett. Nyhetssøket «antropologi», som i nettets glansalder for 10-20 år siden kunne gi meg timevis av inspirasjon, føltes som bortkastet tid. Søket ga enda færre treff enn sist jeg søkte. En av de få sakene uten betalingsmur handlet om at Universitetet i Kent legger ned antropologifaget! Like lite lystig begynte bloggsøket. En av de viktigste antropologibloggene, Anthrodendum, er blitt historie - etter 18 år på nett. På Antroperspektiv, bloggen til Sveriges Antropologförbund skriver Ulf Hannerz, en av fagets nestorer, lite henrykt om en lederartikkel i Dagens Nyheter. Der ble antropologien framstilt som lite relevant for samfunnet. Grunnen er, tror Hannerz, at antropologer i Sverige nesten ikke lenger skriver på svensk. «Så vad ska vi nu göra?», spør han og svarer: «Mera ‘bådeoch'! Skriva för världens antropologer på engelska, men för en större läsekrets hemma på svenska. Det gäller nog också DIG som just nu läser detta.»
Dypdykket ned i tidsskriftene var heldigvis ikke like skuffende. Tvert imot! Jeg ønsket at ferien varte lenger. Listen over fristende artikler holdt nemlig på å vokse. Og jeg har ikke engang tittet nok på portalen idunn.no, en skattkiste og for en stor del på norsk! Tidsskriftene har - med god grunn - fått mye pepper de siste årene. De er blitt kritisert for å være dyre, fordi man betaler mye enten for å lese eller for å publisere. Dessuten resulterer publiser-eller-forsvinn-doktrinen i en overproduksjon som degraderer tidsskriftene til en dumpingplass for tekster.
«Trenger vi egentlig tidsskriftene», spurte Forskerforum derfor for tre år siden. Isteden begynte jeg å tenke: Kan - eller bør - ikke tidsskriftene i dag være viktigere enn noensinne? Mens avisene har stengt ned tilgangen til kunnskap, har tidsskrifter verden over åpnet opp, også innen antropologien. Mange av dem er av det idealistiske slaget, drevet av forskere som er opptatt av at kunnskap bør vær