Journalist Publisert fredag 16. juni 2023 - 08:59 Oppdatert fredag 16. juni 2023 - 09:26 Del på e-post
Det er i kjølvannet av en anbefaling fra internrevisor og generalsekretær Henriette Westhrins plutselige avgang at diskusjonen om hvordan Norsk Folkehjelps internasjonale aktiviteter bør organiseres, har dukket opp.
- Dette kom ekstremt brått på, uttalte Westhrin om den overraskende avgangen.
Panorama har tidligere omtalt at avgangen hadde sammenheng med en intern maktkamp, uenighet om minerydderarbeidets selvstendighet og ulike syn på risikohåndtering.
Begrunnet med et mål om en bedre risikohåndtering skal Westhrin ha ønsket å samle de to avdelingene - minerydding og utviklingssamarbeid - under én enhetlig ledelse. Et flertall i sentralstyret avslo imidlertid å behandle forslaget, noe som i neste omgang førte til at Westhrin trakk seg.
To ulike styringsmodeller for det internasjonale arbeidet skal for øvrig ha vært prøvd i tidligere år.
I takt med at mineryddingsarbeidet gradvis fikk større omfang og viktighet, ble det først utviklet to seksjoner underlagt én utenlandssjef, som i neste omgang ble til to avdelinger (i 2008) med egne avdelingssjefer.
Seks eks-generalsekretærer
Forut for Westhrin, som var generalsekretær fra 2016 til 2023, var Liv Tørres, Orrvar Dalby (desember 2010 - september 2011), Petter Eide (2008-10), Finn Erik Thoresen (2005-2007), Eva Bjøreng (2001-2005) og Halle Jørn Hanssen (1992-2001) organisasjonens generalsekretærer.
Både Dalby og Thoresen var i rollen midlertidig, som konstituerte generalsekretær, i påvente av nyansettelser av generalsekretærer.
Vi sendte alle seks eks-toppsjefer i organisasjonen de samme spørsmålene:
«Hva tenker dere om behovet for en enhetlig internasjonal ledelse i Norsk Folkehjelp? Hva er plusser og minuser? Og hvordan vil den ene eller andre modellen kunne virke inn på mulighetene for å håndtere risiko av ulike slag?»
Her er svarene:
Samtlige generalsekretærer påpeker at de primært uttaler seg på basis av egne historiske erfaringer og at de ikke nødvendigvis vil gi råd om hva som er best i dagens situasjon.
Liv Tørres, utenlandssjef (2006-2007) og generalsekretær (2011-2015):
Tidligere generalsekretær Liv Tørres sier hun ikke ønsker å kommentere hvordan ting har fungert etter at hun sluttet som generalsekretær. Samtidig viser hun til at hennes lederperioder, som henholdsvis utenlandssjef og generalsekretær, hadde to ulike organisasjonsmodeller for Norsk Folkehjelps internasjonale virksomhet.
- Jeg har erfaring med begge modeller. Jeg var først utenlandssjef i to år for begge enhetene i én samlet avdeling på hovedkontoret, og senere generalsekretær med disse virksomhetene delt opp i to separate avdelinger, sier hun.
Tørres, som i dag er leder av LOs internasjonale avdeling, understreker at de to delene av Norsk Folkehjelps internasjonale virksomhet er «imponerende gode og viktige på hver sine felt». Samtidig er de grunnleggende forskjellige - med helt ulik programvirksomhet, partnere, tidshorisont, operativ modell, kultur, og så videre», mener hun.
- I min tid vurderte vi det slik at det var viktig for de to enhetene å utvikle spydspisskompetanse på sine egne områder, sier Tørres.
Hun forteller at man la vekt på å utvikle felles rutiner, informasjonsflyt og håndtering av det som berørte begge de to avdelingene samlet.
- Jeg mente den gang at det var lite å tjene på å slå sammen de to avdelingene og potensielt mye å tape, samtidig som det var andre måter å håndtere risiko på enn organisasjonsstruktur alene. Jeg var opptatt av at man måtte sikre kommunikasjon, informasjonsutveksling og samarbeid der det var relevant og spesielt i de landene hvor begge virksomhetene hadde programmer, sier hun.
Hun sier det også fungerte bra i en rekke land de jobbet.
- Man behøvde ikke tvangsgifte dem for å få til risikohåndtering, sier Tørres.
Orrvar Dalby, utenlandssjef (november 2007-desember 2013) og konstituert generalsekretær (desember 2010-september 2011):
- Det er snart ti år siden jeg sluttet i Norsk Folkehjelp, så det jeg måtte mene om organiseringen av det internasjonale arbeidet i dag, har begrenset interesse. Jeg tillater meg allikevel et lite hjertesukk: Altfor mye tid og ressurser har over altfor mange år gått til diskusjoner og prosesser rundt intern organisering av det internasjonale arbeidet, sier Dalby.
Folkehjelp
