Rådet for høyere musikkutdanning mener at det haster å sette en mer spisset orkesterutdanning på dagsorden, slik at flere studenter kan bli gode nok til å vinne prøvespill.
«Orkestrene ser annerledes på rekrutteringsansvar og samarbeidsmåter nå enn for bare noen år siden.»
Frode Thorsen
- Jeg er glad jeg valgte en orkesterlinje da jeg tok master. Jeg ville ikke vært der jeg er nå uten et orkesterperspektiv i studiet, sier Hanna Kilpinen. Den finske cellisten har jobbet i det norske operaorkesteret siden 2010, da hun gikk ut fra orkesterlinjen på Högskolan för scen och musik ved Göteborgs Universitet. Nå har hun studiepermisjon fra stillingen for å bidra til forskningsbasert utvikling av et nytt orkesterakademi i Tampere. Hun ser mange paralleller til egen studietid. Samtidig har mye endret seg i arbeidsmarkedet.
- Mange orkestre er lagt ned de siste årene, og dyktige musikere fra hele verden reiser langt for å prøvespille til faste stillinger. Situasjonen i Finland er som i Norge, og nå tas det grep i den finske musikerutdanningen. Mitt bidrag er en studie av ulike modeller for orkesterutdanning, intervjuer med studenter i Tampere og intervjuer med profesjonelle musikere fra hele Norden. Orkestermasteren i Göteborg er én modell jeg ser på i dette arbeidet, det samme er strukturen for et nytt orkesterakademi i Helsinki. Jeg tror en praksisrettet orkesterutdanning med fokus på repertoar og prøvespillstrening kan styrke studentenes mulighet for å hevde seg i dagens marked. Det gjorde orkesterlinjen i Göteborg for meg, sier Kilpinen.
- Haster å ta grep
Debatten om en mer spisset orkesterutdanning i Norge har blusset opp med jevne mellomrom de siste årene. I høst har MFO og Norges musikkhøgskole (NMH) utfordret hverandre i kronikker her i Musikkultur, på musikkultur.no. Sentrale poeng var ansvarsfordeling mellom kultur- og utdanningsinstitusjoner, bærekraftige strukturer for musikkutdanning i en (fram)tid der endring er normen, og den gordiske knuten kjent so
