Ren Mat
10.03.2020
Vi kjenner den som hellig basilikum. Tulsi har blitt brukt som medisin av indere i årtusener, men det er først de senere år at den har fått sitt gjennombrudd som te. I dag står planten sentralt i den økologiske landbruksrevolusjonen i verdens største demokrati.
LARMEN ER allestedsnærværende. Det sotede bilglasset stopper blikkene fra den nysgjerrige folkemassen som snegler seg langs med kjøretøyet jeg sitter i, men ikke den konstante duren av bilhorn, ropingen fra gateselgerne, eller rautingen fra kyrne vi forsøker å manøvrere oss rundt. Langs de murpussede fasadene er hver minste kvadratmeter dekket av salgsboder eller tepper. Det er urter, frukt, grønnsaker og kjøkkenutstyr side om side med barbersalonger, skopussere og ørsmå åkerlapper.
Vi er på vei til Azamgarh, en av de østligste byene i den mest folkerike delstaten i India. Med sine 200 millioner mennesker har Uttar Pradesh flere innbyggere enn Russland. Fra vi i morgentimene kunne skimte Himalaya på vår reise fra New Delhi til delstadshovedstaden Lucknow og til vi svinger inn mot grønne åkere med tulsi - denne gudommelige planten inderne har tilbedt i årtusener - har vi tilbrakt fem timer på veier som veksler mellom asfalt og knapt fremkommelig gjørme. I bomstasjonene har vi trailere på den ene siden og eselvogner på den andre. Og overalt er det mennesker, dyr og kjøretøy. Mopeder og trehjulede rickshaws konkurrerer om plassen og gaten blir til en elv av bevegelse omgitt av rødt, gult, blått og grønt. Det er ikke vakre blomster næret av frodig elvelandskap, men plastsøppel i alle sine former.
Etter at India gikk i bresjen for forbud mot en rekke former for engangsplast - som både plastikkposer, kopper og småflasker i oktober 2019, håper man at søppelbergene som preger landskapet sakte, men sikkert, skal minke. Men foreløpig er de fargerike flekkene en grell påminnelse om dette materialets manglende nytte i naturens egen sirkulærøkonomi. Alt annet søppel kan brukes til noe; dyrefôr, gjødsel, brensel. Men plasten - den har ikke noe annet endelikt enn som et teppe av grelle farger i grøfter og uttørkede elver.
DET ER IKKE TULSIEN vi ser først. I løpet av den korte spaserturen fra distribusjonsanlegget i landsbyen mot urteåkeren passerer vi nysådde granatepletrær og en rekke forskjellige ville urter. Men så står vi der. Omgitt av en buskhøy skog av tulsi. Det meste av avlingen er allerede høstet denne varme oktoberdagen, hvor himmelen veksler mellom grått og blått og en sval vind gjør det nesten behagelig å vandre mellom åkerlappene. Snart når vi frem til bøndene som jobber med å skjære over de harde stilkene med skarpe, kraftige redskaper. Noen barn er med, et par mannfolk, men i all hovedsak er det fargerike sarier vi kan skimte. Turkis, oransje, grønn. Har de pyntet seg for oss? Nei, de går slik hver dag. Lenger unna Felleskjøpet-dressen er det vanskelig å komme. Bare føtter.
Nennsomme håndbevegelser gir raskt en full bør som samles i store sjal og bæres bort på hodet.
For 15-20 år siden ble det hovedsakelig dyrket hvete, ris og belgfrukter her. Økologiske metoder hadde de færreste hørt om. Avlingene var ikke større enn at de kunne fø bonden og hennes familie, kanskje fikk de solgt litt på markedet. Men det var ikke mye å leve av. Før de oppdaget tulsi. Én bonde lot seg overbevise til å dyrke den, snart slo åtte andre bønder følge, og plutselig var de hundre.
DET VAR PIONERBEDRIFTEN Organic India som ville omvende bøndene til å satse på økologisk produksjon av urtete. Som en av initiativtakerne i den gryende økologiske bevegelsen i landet startet Organic India som en handelsbedrift i 1997, men utviklet seg til å bli den første og største leverandøren av økologiske varer i India, med eksport til 40 andre land. Som åndelig elev av mesteren Papaji på begynnelsen av 1990-tallet opplevde gründeren Bharat Mitra mot slutten av mesterens liv å bli bedt om å starte en bedrift som kunne gjøre noe for både den indiske bonden og for jorda. På dette tidspunktet visste Mitra knapt hva et aksjeselskap var, men i løpet av kort tid fant han seg selv sittende som direktør for en bedrift som skulle være et «vehicle of consciousness» i en tid da de færreste snakket om verken sosialt eller miljømessig ansvar innen forretningsverdenen. I sentrum av driften sto den eldgamle medisinplanten vi her hjemme kaller for hellig basilikum. Tulsi var en kjent plante for hinduene, som hadde lange tradisjoner for å tilbe planten og benytte den som medisin. Men den hadde aldri vært dyrket kommersielt tidligere, og i liten grad benyttet som te.
- I forretningslivet opererer mange etter tanken om at det eneste formålet er å sørge for overskudd til eierne, og det er akseptert at man som leder kan utnytte både ansatte og kunder for å bli rik. Men suksess som i pengers navn gjør at vi ødelegger økosystemer og hverandre, kan etter min mening ikke kalles sukses
Gå til medietVi er på vei til Azamgarh, en av de østligste byene i den mest folkerike delstaten i India. Med sine 200 millioner mennesker har Uttar Pradesh flere innbyggere enn Russland. Fra vi i morgentimene kunne skimte Himalaya på vår reise fra New Delhi til delstadshovedstaden Lucknow og til vi svinger inn mot grønne åkere med tulsi - denne gudommelige planten inderne har tilbedt i årtusener - har vi tilbrakt fem timer på veier som veksler mellom asfalt og knapt fremkommelig gjørme. I bomstasjonene har vi trailere på den ene siden og eselvogner på den andre. Og overalt er det mennesker, dyr og kjøretøy. Mopeder og trehjulede rickshaws konkurrerer om plassen og gaten blir til en elv av bevegelse omgitt av rødt, gult, blått og grønt. Det er ikke vakre blomster næret av frodig elvelandskap, men plastsøppel i alle sine former.
Etter at India gikk i bresjen for forbud mot en rekke former for engangsplast - som både plastikkposer, kopper og småflasker i oktober 2019, håper man at søppelbergene som preger landskapet sakte, men sikkert, skal minke. Men foreløpig er de fargerike flekkene en grell påminnelse om dette materialets manglende nytte i naturens egen sirkulærøkonomi. Alt annet søppel kan brukes til noe; dyrefôr, gjødsel, brensel. Men plasten - den har ikke noe annet endelikt enn som et teppe av grelle farger i grøfter og uttørkede elver.
DET ER IKKE TULSIEN vi ser først. I løpet av den korte spaserturen fra distribusjonsanlegget i landsbyen mot urteåkeren passerer vi nysådde granatepletrær og en rekke forskjellige ville urter. Men så står vi der. Omgitt av en buskhøy skog av tulsi. Det meste av avlingen er allerede høstet denne varme oktoberdagen, hvor himmelen veksler mellom grått og blått og en sval vind gjør det nesten behagelig å vandre mellom åkerlappene. Snart når vi frem til bøndene som jobber med å skjære over de harde stilkene med skarpe, kraftige redskaper. Noen barn er med, et par mannfolk, men i all hovedsak er det fargerike sarier vi kan skimte. Turkis, oransje, grønn. Har de pyntet seg for oss? Nei, de går slik hver dag. Lenger unna Felleskjøpet-dressen er det vanskelig å komme. Bare føtter.
Nennsomme håndbevegelser gir raskt en full bør som samles i store sjal og bæres bort på hodet.
For 15-20 år siden ble det hovedsakelig dyrket hvete, ris og belgfrukter her. Økologiske metoder hadde de færreste hørt om. Avlingene var ikke større enn at de kunne fø bonden og hennes familie, kanskje fikk de solgt litt på markedet. Men det var ikke mye å leve av. Før de oppdaget tulsi. Én bonde lot seg overbevise til å dyrke den, snart slo åtte andre bønder følge, og plutselig var de hundre.
DET VAR PIONERBEDRIFTEN Organic India som ville omvende bøndene til å satse på økologisk produksjon av urtete. Som en av initiativtakerne i den gryende økologiske bevegelsen i landet startet Organic India som en handelsbedrift i 1997, men utviklet seg til å bli den første og største leverandøren av økologiske varer i India, med eksport til 40 andre land. Som åndelig elev av mesteren Papaji på begynnelsen av 1990-tallet opplevde gründeren Bharat Mitra mot slutten av mesterens liv å bli bedt om å starte en bedrift som kunne gjøre noe for både den indiske bonden og for jorda. På dette tidspunktet visste Mitra knapt hva et aksjeselskap var, men i løpet av kort tid fant han seg selv sittende som direktør for en bedrift som skulle være et «vehicle of consciousness» i en tid da de færreste snakket om verken sosialt eller miljømessig ansvar innen forretningsverdenen. I sentrum av driften sto den eldgamle medisinplanten vi her hjemme kaller for hellig basilikum. Tulsi var en kjent plante for hinduene, som hadde lange tradisjoner for å tilbe planten og benytte den som medisin. Men den hadde aldri vært dyrket kommersielt tidligere, og i liten grad benyttet som te.
- I forretningslivet opererer mange etter tanken om at det eneste formålet er å sørge for overskudd til eierne, og det er akseptert at man som leder kan utnytte både ansatte og kunder for å bli rik. Men suksess som i pengers navn gjør at vi ødelegger økosystemer og hverandre, kan etter min mening ikke kalles sukses
