LO-Aktuelt
23.11.2016
Situasjonen høsten 2015 og vinteren 2016 kan gi oss ny læring og forståelse av hva som påvirker oss både som enkeltpersoner og som samfunn, skriver Kjell Arne Lie og Are Tomasgard.
Her ser vi nærmere på hvordan terror mot mål i Europa utført av ekstreme islamister, sammenfallende i tid med sterk økning i antall flyktninger fra muslimske land - påvirket oss i denne perioden, og fremdeles ligger som latent grunnlag for våre politiske prioriteringer. Vi ser også på hvordan erfaringer fra omstillingsarbeid og kunnskapen om reaksjoner i opplevde krisesituasjoner - kan hjelpe oss også i den type kriser mange opplever i forbindelse med terror- og flyktningsituasjonen i Europa.
Hvordan påvirket - og påvirker terroren og flyktningene oss?
Krigen i Syria og situasjonen med sterk økning i antall båtflyktninger fra Afrika over Middelhavet mot Europa, var en stor del av mediebildet høsten 2015. Norge opplevde en sterk økning i antall flyktninger, og tok imot over 30 000 flyktninger i 2015.
Da antall flyktninger var på det største mot slutten av 2015, skrev flere medier at vi måtte forberede oss på å ta imot kanskje hele 100 000 flyktninger i 2016.
Dette viste seg imidlertid ikke å slå til. Antall flyktninger sank betydelig utover i 2016.
Vi husker fremdeles bildene fra september 2015, av den lille gutten på 3 år, kledd i rød T-skjorte og shorts. Gutten overlevde ikke flukten fra Syria. Han hadde blitt skylt i land på den tyrkiske siden av Middelhavet. Bildet av den døde gutten liggende i sjøkanten ble delt millioner av ganger i sosiale medier. Folk ble opprørt og fortvilet.
Utover høsten hardnet debatten om hvor mange av flyktningene Norge skulle ta imot til. Dette skjedde samtidig med at antall flyktninger økte fra om lag 500 i måneden til over 8 000 både i oktober og november; og det skjedde samtidig som vi opplevde flere terroraksjoner fra ekstreme islamister mot europeiske byer. Særlig terroren som rammet Paris og Frankrike 13. november preget befolkningen i hele Europa og Norge. 130 mennesker mistet livet i angrepet der terroristene skjøt og drepte mange i tillegg til å sprenge seg selv for å ta flest mulig med seg i døden.
Tidligere samme år hadde vi opplevd de bestialske terrorangrepene mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris 7. januar, angrepet mot lars Vilks seminar i København 14. februar 2015 og terrorangrepet i Saint-Quentin-Fallavier 26. juni.
Senere kom terrorangrepet som tok 32 liv på flyplassen og metroen i Brussel 22. mars 2016, og terrorhandlingene utført med en trailer som krevde 84 menneskeliv i Nice.
Terroranslagene ble utført av de samme ekstreme kreftene som mange av flyktningene til Europa var på flukt ifra. Motivet for handlingene var å spre usikkerhet og hat. Ikke minst spre usikkerhet knyttet til at det kunne komme terrorister inn i Europa kamuflert som flyktninger.
Hva kan vi lære av omstillings- og krisepsykologi?
Terrorhandlingene påvirket vårt tenke- og handlemønster. Når noen sprenger seg selv, ha
Les opprinnelig artikkelHvordan påvirket - og påvirker terroren og flyktningene oss?
Krigen i Syria og situasjonen med sterk økning i antall båtflyktninger fra Afrika over Middelhavet mot Europa, var en stor del av mediebildet høsten 2015. Norge opplevde en sterk økning i antall flyktninger, og tok imot over 30 000 flyktninger i 2015.
Da antall flyktninger var på det største mot slutten av 2015, skrev flere medier at vi måtte forberede oss på å ta imot kanskje hele 100 000 flyktninger i 2016.
Dette viste seg imidlertid ikke å slå til. Antall flyktninger sank betydelig utover i 2016.
Vi husker fremdeles bildene fra september 2015, av den lille gutten på 3 år, kledd i rød T-skjorte og shorts. Gutten overlevde ikke flukten fra Syria. Han hadde blitt skylt i land på den tyrkiske siden av Middelhavet. Bildet av den døde gutten liggende i sjøkanten ble delt millioner av ganger i sosiale medier. Folk ble opprørt og fortvilet.
Utover høsten hardnet debatten om hvor mange av flyktningene Norge skulle ta imot til. Dette skjedde samtidig med at antall flyktninger økte fra om lag 500 i måneden til over 8 000 både i oktober og november; og det skjedde samtidig som vi opplevde flere terroraksjoner fra ekstreme islamister mot europeiske byer. Særlig terroren som rammet Paris og Frankrike 13. november preget befolkningen i hele Europa og Norge. 130 mennesker mistet livet i angrepet der terroristene skjøt og drepte mange i tillegg til å sprenge seg selv for å ta flest mulig med seg i døden.
Tidligere samme år hadde vi opplevd de bestialske terrorangrepene mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris 7. januar, angrepet mot lars Vilks seminar i København 14. februar 2015 og terrorangrepet i Saint-Quentin-Fallavier 26. juni.
Senere kom terrorangrepet som tok 32 liv på flyplassen og metroen i Brussel 22. mars 2016, og terrorhandlingene utført med en trailer som krevde 84 menneskeliv i Nice.
Terroranslagene ble utført av de samme ekstreme kreftene som mange av flyktningene til Europa var på flukt ifra. Motivet for handlingene var å spre usikkerhet og hat. Ikke minst spre usikkerhet knyttet til at det kunne komme terrorister inn i Europa kamuflert som flyktninger.
Hva kan vi lære av omstillings- og krisepsykologi?
Terrorhandlingene påvirket vårt tenke- og handlemønster. Når noen sprenger seg selv, ha
