Fagpressenytt

I 1967 kom det norske kodespråket Simula. Den nye teknologien var banebrytende og kunne gjøre industrien og arbeidslivet mye mer effektivt.
Man kunne for eksempel modellere hvor mye kø det ville bli i en butikk eller finne den optimale vareflyten på et lager.
Men datamaskinenes inntog i arbeidslivet kunne også ha mørke sider. En av kodespråkets fedre, Kristen Nygaard, så at teknologien kunne misbrukes.
De nye systemene kunne påvirke arbeidsforholda til de ansatte:
Innholdet i jobben, arbeidstempoet, flyten og pausene kunne bli effektivisert.
For Nygaard blei det viktig å jobbe for så sikre at arbeidsfolk skulle ha en hånd på rattet i utviklinga. Han ville demokratisere datamaskinene.
– Det er rart å lese de historiske dokumentene fordi det ligner såpass på problemstillingene vi har i dag, sier Agenda-rådgiver Hilde Nagell til LO-Aktuelt.
Hun har skrevet boka «Helt på nett – da norske tekpionerer skapte datahistorie». Arbeidet med boka har gjort henne oppmerksom på en ting:
– Jeg mener fagbevegelsen har glemt arven sin.
Maskinene kommer
På slutten av 60-tallet tok Norsk jern- og metallarbeiderforbund, (en av forgjengerne til Fellesfor
bundet), kontakt med Kristen Nygaard for å få hjelp med den nye datateknologien. Fra 1971 gjennomførte de et forskningsprosjekt rundt medvirkning ved innføring av datateknologi. Mange tillitsvalgte deltok.
Forskningsprosjektet blei til en lærebok for fagforeninger med tittelen «Databehandling, planlegging og styring – Grunnbok for fagbevegelsen».
Mange av de tillitsvalgte som hadde bidratt til forskningsprosjektet, ønska dataavtaler som skulle sikre medvirkning på sine arbeidsplasser.
– Forskningsprosjektet førte tidlig på 70-tallet til det som mest sannsynlig