AddToAny

Tar ny utdanning og mener det er et riktig valg

Tar ny utdanning og mener det er et riktig valg
Til sommeren er barnelege Marina Ludvigsen (53) ferdig med tre års studier i farmasi og ny utdanning som reseptar og farmasøyt. - Jeg liker å lære, og jeg liker å utvikle meg, sier hun.
- Jeg skulle ønske det hadde vært lettere å få veiledning i hvordan jeg kunne utvikle meg videre i Norge med den utdanningen jeg hadde, sier marina Ludvigsen. (Foto Tora Herud)

Utdanningen som barnelege fra Ukraina har hun ikke fått godkjent i Norge. - Jeg er utdannet ved pediatrisk fakultet og spesialiserte meg i nyfødtmedisin i det daværende Sovjetunionen. I 20 år jobbet jeg med syke, nyfødte barn. Det var fortidligfødte og barn med infeksjoner og misdannelser. Vi hadde ett system for voksne og ett for barn i helsevesenet og har det fortsatt, sier hun.

Lav ledighet en årsak til lav mobilitet

Marina Ludvigsen kom til Norge for sju år siden, da hun giftet seg med en nordmann. I Norge måtte hun få utdanningen sin godkjent, noe som tar to år. I mellomtiden lærte hun norsk. Men søknaden om godkjenning ble avslått. -Jeg klarte først ikke å skaffe pensum fra utdanningen som jeg tok fra 1981-1988 i et land som ikke fins lenger. Nå har jeg klart det og i høst sendte jeg søknad om godkjenning på nytt. Men for tre år siden tenkte jeg at jeg er 50 år, jeg er utlending, jeg er kvinne og jeg er lege, og jeg kan ingenting annet enn å stille diagnoser og behandle syke nyfødte, sier hun.

Savnet veiledning

Ved en tilfeldighet fikk hun høre om tre-årig farmasiutdanning og ble interessert. - Jeg tenkte at yrket lignet på mitt gamle yrke, så jeg prøvde å få en vikarjobb på apotek for å prøve hvordan det var. Men henvendelsene til alle apotekene i Asker og flere i Oslo ga ingen resultater. Ingen ville bruke penger på å lære meg opp, og noen mente at jeg var overkvalifisert. Jeg forhørte meg med Nav om de kunne hjelpe meg med praksisplass, men Nav mente at jeg som hadde erfaring fra sykehus burde søke jobb som pleieassistent. Det ville jeg ikke. Jeg skulle ønske det hadde vært lettere å få veiledning i hvordan jeg kunne utviklet meg videre i Norge med den utdanningen jeg hadde. I Berlevåg, der vi bor, byttes det leger ofte, og mannen min tenkte det skulle være lett for meg å få jobb der, men slik ble det ikke, sier hun.

Så Marina søkte om plass på farmasistudiet. Hun kom inn flere steder i landet, men valgte reseptar-farmasøytutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). - Skolen sier at arbeidsgivere vil stå i kø for å få tak i oss, blant annet fordi så mange apotek utvider åpningstidene.

Bachelorutdanningen nærmer seg slutten, og Marina Ludvigsen har praksis i Vitusapoteket i Bogstadveien i Oslo, der hun stortrives og føler seg svært godt mottatt. Mannen hennes er kaptein på en supplybåt og ute til sjøs fem uker av gangen. - Men med lange friperioder kan han bo hos meg her sør, eller jeg reiser nordover. Han har betalt mye for at jeg skal lykkes. Men jeg er sju år yngre enn han og håper jeg kan gi noe tilbake etter hvert, sier hun.

Møtt med respekt

Marina Ludvigsen er fornøyd med at hun valgte å ta ny utdanning. - Jeg har det som plommen i egget. I begynnelsen av studiet tenkte jeg bare på at det skulle gi meg en jobb. Men så lærte jeg om aldersrelaterte sykdommer, legemiddelkjemi, produksjon og godkjenning av legemidler og samfunnsfarmasi. Mye nytt, samtidig som jeg har fordelen fra tidligere yrke med at jeg kan mye om kropp og legemidler, og har kunnskap og forståelse om medisin. I starten var jeg redd for at jeg ikke var god nok i norsk språk og at jeg hadde glemt det jeg kunne om kjemi, men jeg ble møtt med respekt fra både studenter og lærere. Jeg har valgt riktig, jeg tar utdanning for en jobb der jeg kan hjelpe folk, og det er viktig for meg, sier hun.

Ved siden av studiene har hun i tre år jobbet 17 prosent stilling som apotektekniker på apotek, men vet ikke hvor mye dette teller for senere pensjon. - Jeg har jobbet 20 år i Ukraina, men mister pensjonsrettigheter der fordi jeg har bosatt meg i et annet land. Tidligere var forresten pensjonsalderen i Ukraina 55 år, nå er den hevet til 60 år. Men mye kan jo forandre seg, sier Marina Ludvigsen.

Fakta

Fem personer forteller sine ulike historier om jobbskifter, om årsaken bak og hvor de er nå.

Gå til mediet

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt