Din Hørsel
26.03.2021
Jeg leste med stor glede Frank Rossaviks artikkel i Aftenposten for en tid tilbake, og synes det er flott at han har fått bred oppmerksomhet i vårt medlemsblad Din Hørsel 06/20.
Vi trenger flere som setter hørsel på dagsorden i riksmediene! Dette nummeret har også flere gode temaartikler, særlig knyttet til støy og hørbarhet.
Som dominerende leverandør av lyd og bilde til befolkningen, får NRK ofte klager over manglende hørbarhet. At både Jens Jørgen Dammerud og tilgjengelighetssjef Siri Antonsen får komme til orde på vegne av NRK, er bra.
Intervjuet med Dammerud dokumenterer at det er mange aktører i NRK som produserer lyd, blant annet journalistene selv, og at det begrenser i stor utstrekning hans muligheter til å «prioritere talen i lydmiksen». Når det er mange journalister som produserer lyd, får det som konsekvens at det må være en krevende oppgave for NRK å få alle til å følge organisasjonens policy: å prioritere talen. Som audiofysiker og doktor i faget, er det godt å vite at det sitter en person ved Lydkontroll 5 som har inngående kjennskap til hørelseshemmedes utfordringer. Bare så synd at han kun har ekstrajobb som tilkallingsvikar!
I intervjuet med Siri Antonsen blir seere og lyttere oppfordret til å sende inn klager til NRK. Slike klager skal angivelig være «nyttige for NRK». På bakgrunn av det som er sagt om journalistene ovenfor, må det være et poeng at klagene er spesifikke og har riktig adresse. Men det er et krav vi som klager, vanskelig kan innfri. Vi vet jo ofte ikke hvem som har produsert lyden i intervjuene, reportasjene og programmene. Det vi er opptatt av - og som NRK bør være opptatt av - er de gjennomgående problemene med lyden. Og gjengangerne er for mye bass og for lite diskant, bakgrunnsstøy og musikk bak tale. Dette kan ytterligere reduseres til ett problem: Opp og fram med diskanten, ned og bak med bassen! Dette er jo helt i tråd med NRKs policy, som nevnt over! Fordi det er NRK som er leverandør av lyd, er det bare NRK som kan gjøre noe med akkurat den. Lyd av dårlig kvalitet, reduserer hørselen hos mottakeren ytterligere.
Men i intervjuet med Antonsen er det mottakeren av lyd som kommer i fokus. Her blir det vektlagt at hørbarhet er noe subjektivt: «Det én person synes er god hørbarhet, kan en annen synes er dårlig. Det finnes ingen verktøy eller dataprogrammer man kan skaffe for å løse denne utfordringen. To personer med nokså like audiogrammer og hørsel, kan ha helt ulike meninger om hva som er god lyd på radio og TV.»
Jeg forstår godt at Antonsen på bakgrunn av sine erfaringer som «klageinstans», er opptatt av å vise
Gå til medietSom dominerende leverandør av lyd og bilde til befolkningen, får NRK ofte klager over manglende hørbarhet. At både Jens Jørgen Dammerud og tilgjengelighetssjef Siri Antonsen får komme til orde på vegne av NRK, er bra.
Intervjuet med Dammerud dokumenterer at det er mange aktører i NRK som produserer lyd, blant annet journalistene selv, og at det begrenser i stor utstrekning hans muligheter til å «prioritere talen i lydmiksen». Når det er mange journalister som produserer lyd, får det som konsekvens at det må være en krevende oppgave for NRK å få alle til å følge organisasjonens policy: å prioritere talen. Som audiofysiker og doktor i faget, er det godt å vite at det sitter en person ved Lydkontroll 5 som har inngående kjennskap til hørelseshemmedes utfordringer. Bare så synd at han kun har ekstrajobb som tilkallingsvikar!
I intervjuet med Siri Antonsen blir seere og lyttere oppfordret til å sende inn klager til NRK. Slike klager skal angivelig være «nyttige for NRK». På bakgrunn av det som er sagt om journalistene ovenfor, må det være et poeng at klagene er spesifikke og har riktig adresse. Men det er et krav vi som klager, vanskelig kan innfri. Vi vet jo ofte ikke hvem som har produsert lyden i intervjuene, reportasjene og programmene. Det vi er opptatt av - og som NRK bør være opptatt av - er de gjennomgående problemene med lyden. Og gjengangerne er for mye bass og for lite diskant, bakgrunnsstøy og musikk bak tale. Dette kan ytterligere reduseres til ett problem: Opp og fram med diskanten, ned og bak med bassen! Dette er jo helt i tråd med NRKs policy, som nevnt over! Fordi det er NRK som er leverandør av lyd, er det bare NRK som kan gjøre noe med akkurat den. Lyd av dårlig kvalitet, reduserer hørselen hos mottakeren ytterligere.
Men i intervjuet med Antonsen er det mottakeren av lyd som kommer i fokus. Her blir det vektlagt at hørbarhet er noe subjektivt: «Det én person synes er god hørbarhet, kan en annen synes er dårlig. Det finnes ingen verktøy eller dataprogrammer man kan skaffe for å løse denne utfordringen. To personer med nokså like audiogrammer og hørsel, kan ha helt ulike meninger om hva som er god lyd på radio og TV.»
Jeg forstår godt at Antonsen på bakgrunn av sine erfaringer som «klageinstans», er opptatt av å vise
