Skolelederen
30.09.2021
Skoleåret 2020-2021 ble i stor grad preget av ad hoc oppgaver knyttet til pandemien. Likevel fikk vi på Hosletoppen skole videreutviklet måten vi planlegger, gjennomfører og følger opp resultatene fra den obligatoriske Elevundersøkelsen. I denne artikkelen beskriver vi hvordan vi gjorde det.
Hosletoppen skole er en ungdomsskole i Bærum. I likhet med mange andre skoler, var skoleåret 2020 - 2021 preget av ad hoc oppgaver knyttet til pandemien. På tross av dette fikk vi videreutviklet måten vi planlegger, gjennomfører og følger opp resultatene fra den obligatoriske Elevundersøkkelsen på (Forskrift til opplæringsloven, § 2-3). De tre viktigste forholdene som bidro til at vi fikk til dette, på tross av en rekke restriksjoner, er som følger:
? ?
Bruk av kommunikasjonsplattformen Teams for å strukturere arbeidet med Elevundersøkelsen. Skoleledelsens skriftlige tolkning av resultater fra prioriterte læringsmiljøtema på klassenivå.
OM FORFATTEREN
Petter Haagensen er avdelingsleder ved Hosletoppen ungdomsskole i Bærum. Han har tidligere vært skoleleder ved Ringstabekk ungdomsskole og seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, og han er en av forfatterne til samfunnsfagverket Makt og Menneske. Haagensen er opptatt av å ta i bruk handlingsrommet i fagfornyelsen og å trekke veksler på forskning i profesjonsfellesskapet.
? Lærerteamenes skriftliggjøring av konkrete tiltak og statusoppdatering i oppfølgingen av resultatene fra egne klasser.
PLANLEGGE GJENNOMFØRING Av ELEvUNDERSØKELSEN
Høsten 2020 fikk alle skoler i Bærum tilgang til kommunikasjonsplattformen Teams. Dette verktøyet ga nye muligheter for samhandling i skolen, mellom skoler og med skoleeier.
Selv om tilgangen til Teams ga skolen nye muligheter for struktur i arbeidet med Elevundersøkelsen, måtte vi som skoleledere selvfølgelig bruke tid på å prioritere hva vi ville vektlegge i det forberedende arbeidet. Overfor lærerne var det viktig for oss å få fram formålet med undersøkelsen. Det er undersøkelsens formål - å videreutvikle elevenes læringsmiljø - som motiverer lærerne til å drøfte og følge opp resultatene fra Elevundersøkelsen i egne klasser. I tillegg var det viktig for oss å skissere det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som undersøkelsen er en del av. Uten et slikt helhetsperspektiv kan det for eksempel være vanskelig for lærerne å akseptere at en del av elevsvarene holdes skjult for dem. Sist, men ikke minst, var det et poeng for oss å vektlegge hvor viktig lærernes kunnskap om elevenes læringsmiljø var for oppfølgingen av resultatene fra undersøkelsen. Det er ved å sammenholde og drøfte lærernes erfaringer i egne klasser med resultatene fra Elevundersøkelsen, at skolen sammen med elevene kan videreutvikle elevenes læringsmiljø.
MÅ KUNNE vISE TIL KONKRETE TILTAK
For å gjøre det enklere for lærerne å presentere Elevundersøkelsen for elevene, laget vi i skoleledelsen en PP-presentasjon av undersøkelsen, med elevene som målgruppe. Denne gjennomgikk vi med lærerne før de brukte den i egne klasser.
Overfor elevene var det avgjørende viktig å kunne vise at skolen hadde fulgt opp tidlige
Gå til mediet? ?
Bruk av kommunikasjonsplattformen Teams for å strukturere arbeidet med Elevundersøkelsen. Skoleledelsens skriftlige tolkning av resultater fra prioriterte læringsmiljøtema på klassenivå.
OM FORFATTEREN
Petter Haagensen er avdelingsleder ved Hosletoppen ungdomsskole i Bærum. Han har tidligere vært skoleleder ved Ringstabekk ungdomsskole og seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet, og han er en av forfatterne til samfunnsfagverket Makt og Menneske. Haagensen er opptatt av å ta i bruk handlingsrommet i fagfornyelsen og å trekke veksler på forskning i profesjonsfellesskapet.
? Lærerteamenes skriftliggjøring av konkrete tiltak og statusoppdatering i oppfølgingen av resultatene fra egne klasser.
PLANLEGGE GJENNOMFØRING Av ELEvUNDERSØKELSEN
Høsten 2020 fikk alle skoler i Bærum tilgang til kommunikasjonsplattformen Teams. Dette verktøyet ga nye muligheter for samhandling i skolen, mellom skoler og med skoleeier.
Selv om tilgangen til Teams ga skolen nye muligheter for struktur i arbeidet med Elevundersøkelsen, måtte vi som skoleledere selvfølgelig bruke tid på å prioritere hva vi ville vektlegge i det forberedende arbeidet. Overfor lærerne var det viktig for oss å få fram formålet med undersøkelsen. Det er undersøkelsens formål - å videreutvikle elevenes læringsmiljø - som motiverer lærerne til å drøfte og følge opp resultatene fra Elevundersøkelsen i egne klasser. I tillegg var det viktig for oss å skissere det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som undersøkelsen er en del av. Uten et slikt helhetsperspektiv kan det for eksempel være vanskelig for lærerne å akseptere at en del av elevsvarene holdes skjult for dem. Sist, men ikke minst, var det et poeng for oss å vektlegge hvor viktig lærernes kunnskap om elevenes læringsmiljø var for oppfølgingen av resultatene fra undersøkelsen. Det er ved å sammenholde og drøfte lærernes erfaringer i egne klasser med resultatene fra Elevundersøkelsen, at skolen sammen med elevene kan videreutvikle elevenes læringsmiljø.
MÅ KUNNE vISE TIL KONKRETE TILTAK
For å gjøre det enklere for lærerne å presentere Elevundersøkelsen for elevene, laget vi i skoleledelsen en PP-presentasjon av undersøkelsen, med elevene som målgruppe. Denne gjennomgikk vi med lærerne før de brukte den i egne klasser.
Overfor elevene var det avgjørende viktig å kunne vise at skolen hadde fulgt opp tidlige
