Siden Syria-krigen brøt ut i 2011, har Tyrkia vært det nye hjemmet til mellom 3,7 og 5 millioner syrere. De flyktet fra president Bashar al-Assads regime, russisk bomberegn og IS-angrep, men nå opplever de en ny type forfølgelse.
Syrerne som gruppe har lenge følt seg uglesett av lokalbefolkningen som ofte beskylder dem for å stjele jobbene deres. Men nå frykter de også økt forfølgelse fra myndighetene og deportasjoner - spesielt hvis det blir et regimeskifte ved valget i mai.
Det sekulære CHP-partiet til opposisjonsleder Kemal Kilicdaroglu, som utfordrer den sittende presidenten Recep Tayyip Erdogan, har flere ganger i løpet av valgkampen lovet å repatriere syrerne innen to år. Meningsmålinger viser at han kan ha muligheter til å vinne over lengesittende Erdodgan.
De fleste av syrerne i Tyrkia har midlertidig beskyttelse, og det gjør dem sårbare for tvangsretur.
Legger press på oss
35 år gamle Neroz og hennes mann Adil Sheo (38) flyktet til Tyrkia i 2015.
- Vi ble godt mottatt i begynnelsen, men situasjonen endret seg på grunn av at det ble dårligere økonomiske tider, forteller Adil.
- Selv om de ikke sender oss tilbake alle på en gang, vil de legge press på oss, kreve papirer, øke husleiene og andre utgifter, frykter han.
Han forteller at de ikke ønsker å reise tilbake til Syria. - Våre fire barn ble født her i Tyrkia, de kjenner ikke Syria, sier Adil.
Neroz håper Erdogan vinner valget. Hun tror det er større mulighet for at de kan bli værende i Tyrkia med ham ved makten. Enn så lenge plages hun av usikkerhet.
- Vi befinner oss i en krigslignende situasjon
Libanon-krisen rammer hardt
I Libanon rammer også den dype økonomiske, sosiale og politiske krisen de syriske flyktningene hardt. Den libanesiske befolkningen ser i mange tilf
