Jeg blir glad når jeg leser følgende i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver:
Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen (K. 2011:8).
Jeg blir glad fordi jeg er født og oppvokst i et annet land. Kulturen som jeg er oppvokst i har blitt en del av meg, det har blitt en del av min identitet og dermed blir det viktig for meg at den løftes frem og blir anerkjent av dem rundt meg. På den måten får jeg identitetsbekreftelse.
Men, jeg er voksen! Og oppvokst opp i et annet land!
Hva med et barn? Hva med et minoritetsspråklig barn som er født her, der det hjemme har vært lite fokus på bakgrunnen deres, flagget, religionen og/eller språket? Hva med å ta hensyn til individuelle forskjeller, hjemmemiljø o


































































































