Bedre Skole
16.03.2018
Herner Sæverot har skrevet en bok som kan gi lærere viktige innsikter. Samtidig behandler den også verdien av uvitenhet. «Gi eksempler på situasjoner der det kan være fordelaktig ikke å vite.
» Dette er en av refleksjonsoppgavene i hans bok Pedagogikkvitenskap (2017).
Denne refleksjonsoppgaven er typisk for framstillingen i boka. Her er det påfallende lite skråsikkerhet om hvordan pedagogikk skal utøves, verken som praksis eller som forskning. Likevel er boka ikke preget av vage eller omtrentlige formuleringer; den er tvert imot skrevet i et klart og enkelt språk.
Dette er en annerledes bok i pedagogikk. Det gjelder ikke bare innholdet, men også den fysiske og grafiske utformingen. Både oppsett og materialvalget for papir og permer er helt særegent. Sæverot kommuniserer altså på flere språk parallelt: både grafiske, visuelle og taktile. Dette samsvarer godt med hans sans for de indirekte virkningene av pedagogisk virksomhet.
Store deler av den teoretiske framstillingen, og mange av refleksjonsoppgavene, er bygget omkring fire beretninger fra skolehverdagen. Disse innslagene kalles ekskurser. De har form av henholdsvis 1) et intervju med en omviser på et kunstmuseum, 2) en fortelling fra en tenkt undervisningssituasjon, 3) et utdrag fra et inte
Gå til medietDenne refleksjonsoppgaven er typisk for framstillingen i boka. Her er det påfallende lite skråsikkerhet om hvordan pedagogikk skal utøves, verken som praksis eller som forskning. Likevel er boka ikke preget av vage eller omtrentlige formuleringer; den er tvert imot skrevet i et klart og enkelt språk.
Dette er en annerledes bok i pedagogikk. Det gjelder ikke bare innholdet, men også den fysiske og grafiske utformingen. Både oppsett og materialvalget for papir og permer er helt særegent. Sæverot kommuniserer altså på flere språk parallelt: både grafiske, visuelle og taktile. Dette samsvarer godt med hans sans for de indirekte virkningene av pedagogisk virksomhet.
Store deler av den teoretiske framstillingen, og mange av refleksjonsoppgavene, er bygget omkring fire beretninger fra skolehverdagen. Disse innslagene kalles ekskurser. De har form av henholdsvis 1) et intervju med en omviser på et kunstmuseum, 2) en fortelling fra en tenkt undervisningssituasjon, 3) et utdrag fra et inte
