Bondebladet
06.02.2025
SVs Ingrid Fiskaa er forundret over at landbruks- og matministeren søker smalest mulig flertall for nytt tallgrunnlag 2.0. SV støtter en opptrappingsplan, men mener at den må være basert på riktige tall.
Regjeringa vil i nærmeste framtid legge fram forslag til det vi kan kalle nytt tallgrunnlag 2.0. Dette nye opplegget for hvordan heretter beregne bondens inntekt blir så gjenstand for en egen sak på Stortinget. Den legges fram innen februar.
Landbruks- og matministeren har alt gjort det klart at han kommer til å søke et flertall hos Venstre og KrF, noe som vekker sterke reaksjoner i flere leire.
En slik variant vil i tilfellet gi et knappest mulig flertall for noe både jordbruket og regjeringa selv, inntil nylig, snarere har ønsket bredestmuligflertall for.
- Trolig bekymra for kostnaden
Blant dem som reagerer på Spstatsråd Geir Pollestads høyredreining, finner vi stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV). Hun er fra samme hjemfylke som Pollestad: Rogaland. Begge deltok 27. januar på det tradisjonsrike Varhaugmøtet på Jæren.
Der ble prosessen med å få landet et nytt tallgrunnlag et gjennomgangstema.
Fiskaa la under en politisk debatt ikke skjul på hva hun og SV mener er hovedproblemet med det tallgrunnlaget regjeringa la fram i fjor vår, og som til slutt - med støtte fra begge faglagene - ble brukt som basis for fjorårets jordbruksoppgjør tross stor misnøye.
- Problemet er at bonden ikke får avkastning på innskutt kapital. Arbeidsvederlaget må da betale, og da går bondeinntekten ned. Vi må rett og slett ha riktige tall på avkastningen på all egenkapital. Ellers vil ikke jordbruksforhandlingene bidra til å øke inntekten til bøndene, sa Fiskaa under Varhaug-møtet.
Vi tar en prat med henne i etterkant av møtet.
- Jeg og SV er forundret over at regjeringa nå søker et smalest mulig flertall for en løsning, og som ikke er i tråd med hva begge faglagene krever. Jeg tror det skyldes en bekymring for at sistnevnte alternativ vil koste mye. Idet vi legger riktige tall t
Gå til medietLandbruks- og matministeren har alt gjort det klart at han kommer til å søke et flertall hos Venstre og KrF, noe som vekker sterke reaksjoner i flere leire.
En slik variant vil i tilfellet gi et knappest mulig flertall for noe både jordbruket og regjeringa selv, inntil nylig, snarere har ønsket bredestmuligflertall for.
- Trolig bekymra for kostnaden
Blant dem som reagerer på Spstatsråd Geir Pollestads høyredreining, finner vi stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV). Hun er fra samme hjemfylke som Pollestad: Rogaland. Begge deltok 27. januar på det tradisjonsrike Varhaugmøtet på Jæren.
Der ble prosessen med å få landet et nytt tallgrunnlag et gjennomgangstema.
Fiskaa la under en politisk debatt ikke skjul på hva hun og SV mener er hovedproblemet med det tallgrunnlaget regjeringa la fram i fjor vår, og som til slutt - med støtte fra begge faglagene - ble brukt som basis for fjorårets jordbruksoppgjør tross stor misnøye.
- Problemet er at bonden ikke får avkastning på innskutt kapital. Arbeidsvederlaget må da betale, og da går bondeinntekten ned. Vi må rett og slett ha riktige tall på avkastningen på all egenkapital. Ellers vil ikke jordbruksforhandlingene bidra til å øke inntekten til bøndene, sa Fiskaa under Varhaug-møtet.
Vi tar en prat med henne i etterkant av møtet.
- Jeg og SV er forundret over at regjeringa nå søker et smalest mulig flertall for en løsning, og som ikke er i tråd med hva begge faglagene krever. Jeg tror det skyldes en bekymring for at sistnevnte alternativ vil koste mye. Idet vi legger riktige tall t