Psykisk helse
05.02.2019
Den fysiske volden har vært en del av mange flyktningers liv, ofte i lang tid før de bestemte seg for flukt. I tillegg kommer strukturell vold, som peker mot brutaliteten i det vi tar for gitt og mot et system vi selv er en del av og derfor ansvarlige for.
Det er godt dokumentert at asylsøkere og flyktninger som gruppe blir utsatt for systematisk dårlige og farlige forhold under flukt og i mottaksland, i tillegg til de overgrep og belastninger de har opplevd i sine hjemland. Hva ligger bak det som ser ut som en systematisk nedgradering av menneskegrupper, som om de tilhører en lavere kategori? Hva er bakgrunnen for tendensen til dehumanisering?
Fremmedfiendtlighet, frykt og rasisme er bare en del av bildet og kanskje mer det ideologiske utrykket for en strukturelt betinget systematisk undertrykkelse og neglisjering av denne menneskegruppen. Disse forholdene følger dem fra det øyeblikket de må bestemme seg for å flykte - ja før det - og gjennomsyrer alle faser på deres vei mot det de håper kan være trygghet.
Teorien om strukturell vold, utviklet av Johan Galtung på slutten av seksti-tallet, som senere ble videreutviklet spesielt innenfor medisinsk antropologi i studiet av underprivilegerte grupper, kan være til hjelp for å forstå denne dynamikken. Dette er en modell i tradisjonen fra sosialmedisinens grunnlegger, Rudolf Virchow, som la grunnlaget for å se sammenhengen mellom sosiale og politiske forhold og sykdom og helse. Kort fortalt beskriver modellen hvor
Gå til medietFremmedfiendtlighet, frykt og rasisme er bare en del av bildet og kanskje mer det ideologiske utrykket for en strukturelt betinget systematisk undertrykkelse og neglisjering av denne menneskegruppen. Disse forholdene følger dem fra det øyeblikket de må bestemme seg for å flykte - ja før det - og gjennomsyrer alle faser på deres vei mot det de håper kan være trygghet.
Teorien om strukturell vold, utviklet av Johan Galtung på slutten av seksti-tallet, som senere ble videreutviklet spesielt innenfor medisinsk antropologi i studiet av underprivilegerte grupper, kan være til hjelp for å forstå denne dynamikken. Dette er en modell i tradisjonen fra sosialmedisinens grunnlegger, Rudolf Virchow, som la grunnlaget for å se sammenhengen mellom sosiale og politiske forhold og sykdom og helse. Kort fortalt beskriver modellen hvor
