Fagpressenytt

På mandag skulle jeg reise til Oslo og holde et foredrag på en konferanse i klinisk helsepsykologi, foran omtrent 80 psykologer, inkludert presidenten i Norsk Psykologforening. Mannen min hadde vært syk i flere dager, og i helgen opererte jeg som taxisentral for de tre barna mine, som skulle på minihåndball, fotballcup og i bursdagsbesøk. Jeg måtte opp kl. 05.30 mandag morgen for å nå flyet og hadde brukt søndag kveld på å forberede foredraget.
Jeg blir ikke veldig nervøs av slike presentasjoner, men jeg blir spent og skjerpet. Jeg hadde sovet litt lite de siste dagene fordi det var mye å forberede, og lørdag morgen var for eksempel alle de tre guttene mine oppe og lysvåkne klokken 06.00.
Mandag morgen spiste jeg normal frokost, om enn noe tidligere enn vanlig, og satte vanlig mengde insulin til frokost. Før jeg var kommet til flyplassen, var blodsukkeret på vei rett opp, og det fortsatte hele dagen. Jeg satte mer insulin, byttet nål på pumpen og passet på at jeg hadde nok insulin i kroppen. Pumpen viste at jeg hadde flere enheter insulin i kroppen, noe som normalt skal holde ved et blodsukker på 17 mmol/l, som det da var. Men det virket som om kroppen bare ikke ville benytte seg av insulinet jeg hadde i kroppen. Først etter tolv timer - på kvelden - begynte insulinet å virke ordentlig (ute