Forskerforum
28.11.2016
Vi må belønne publisering av forskning i åpne kanaler, skriver Morten Irgens.
ÅPEN TILGANG: Forskerforbundet arrangerer hver november et spennende forskningspolitisk seminar. Årets tema var open science, som handler om lettere tilgang til vitenskapelige resultater.
En viktig del av open science er åpen tilgang til fagfellevurderte artikler. Det innebærer gratis, umiddelbar, online tilgjengelighet til forskningsartikler kombinert med rettighetene til å bruke disse artiklene. En åpen kanal er et system for dette. Kontrasten er lukkede kanaler, som er det vanlige systemet hvor man publiserer i journaler som beholder rettighetene til alt bruk av artikkelen, og hvor de som ønsker å lese den, må betale for det.
I 2015 ble 84 prosent av norske forskningsartikler publisert i lukkede kanaler.
Publisering i lukkede kanaler er dårlig samfunnsøkonomi. Staten betaler for forskningen og skrivingen av artiklene, den betaler for fagfellevurderingene, og den betaler for journalene artiklene trykkes i. Vi betaler altså for å få lov til å lese artiklene vi allerede har betalt for å skrive og redigere. Og dette er dyrt. NTNU har 19 000 tidsskriftabonnement. Elsevier, verdens største akademiske forlagshus, hadde i fjor en inntekt på 21 milliarder kroner.
Et viktigere poeng er nok at selv om forskningen er produsert som et offentlig gode, er den ikke tilgjengelig for det offentlige som har betalt for det. Åpen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata øker avkastningen på investeringen ved å sikre at resultatene av forskningen som vi i fellesskap finansierer, kan leses,
Gå til medietEn viktig del av open science er åpen tilgang til fagfellevurderte artikler. Det innebærer gratis, umiddelbar, online tilgjengelighet til forskningsartikler kombinert med rettighetene til å bruke disse artiklene. En åpen kanal er et system for dette. Kontrasten er lukkede kanaler, som er det vanlige systemet hvor man publiserer i journaler som beholder rettighetene til alt bruk av artikkelen, og hvor de som ønsker å lese den, må betale for det.
I 2015 ble 84 prosent av norske forskningsartikler publisert i lukkede kanaler.
Publisering i lukkede kanaler er dårlig samfunnsøkonomi. Staten betaler for forskningen og skrivingen av artiklene, den betaler for fagfellevurderingene, og den betaler for journalene artiklene trykkes i. Vi betaler altså for å få lov til å lese artiklene vi allerede har betalt for å skrive og redigere. Og dette er dyrt. NTNU har 19 000 tidsskriftabonnement. Elsevier, verdens største akademiske forlagshus, hadde i fjor en inntekt på 21 milliarder kroner.
Et viktigere poeng er nok at selv om forskningen er produsert som et offentlig gode, er den ikke tilgjengelig for det offentlige som har betalt for det. Åpen tilgang til forskningsresultater og forskningsdata øker avkastningen på investeringen ved å sikre at resultatene av forskningen som vi i fellesskap finansierer, kan leses,
