Norsk Skogbruk
23.02.2024
Valdres Skog AS har hogd mye vindfall de siste to årene. Sammen med stadig skogbrannfare, snøbrekk og flommen Hans har man fått smake på klimaendringene. Det skaper interesse for stedstilpasset skogbruk. Men hvordan løser entreprenørene dette praktisk? Det befatter Mikal Råheim seg med.
Den navnløse stormen i november 2021 rammet områdene Valdres Skog As opererer i hardt. Siden den supertørre sommeren 2018 har skogbrannfarevarsler kommet slag i slag hver sommer, og sist sommer ble disse avløst av flom. Og Valdres er snørikt, så snøbrekkene frekventerer skogen hyppig her. Råheim registrerer også at barkbillefaren er på tur opp og på gult nivå i regionen. Han har allerede bestilling på to billehogster til våren og forventer flere. Alt i alt opplever han at skogeierne er blitt oppmerksomme på endringene og dessuten har fått med seg nye krav om lukkede hogster i sertifiseringsstandardene. Det gjør at entreprenørselskapet setter seg inn i alternative hogstformer og holder kurs for interesserte skogeiere i omegn. Høyest interesse er det for hogsttidspunkt og lukkete hogster.
TANKER OM FREMTIDSSKOGEN
Unge Råheim selv har tenkt mye på hva slags utstyr han må ha, opplæring av personale og praktiske driftsløsninger for alternative inngrep, hvis bestillingene fra skogeiere strømmer på. Han gikk ut fra skogstudier ved NMBU på Ås nylig, og skal etterhvert overta faren og morens bedrift i Bagn. Ved NMBU tok han også et halvår utveksling i Østerrike, der han fikk god kjennskap til sentraleuropeisk skogbruk, østerrikernes drift i bratt terreng og særlig taubane. Noe som har skapt perspektiver og tanker om fremtidsskogen. Dessuten har han opplevd presset som kommer fra Europa på skogbruket, tett på.
JEVN STRØM MED SKOGEIERE
- Foreløpig strømmer det ikke på med forespørsler fra skogeiere, men vi har en jevnt økende etterspørsel etter lukkete hogster, begynner Råheim og fortsetter om hvordan det går til. - Grunneierretten står sterkt, og vi tilbyr og tilrettelegger for måten kundene ønsker å drive skogen, konstaterer han. Så legger han ikke skjul på at entreprenørene som faktisk utfører jobben i skogen naturlig nok er i jevn og direkte kontakt med skogeier i forbindelse med oppdrag, og med det også lett kan bli naturlige samtalepartnere i skogeiernes skoglige beslutninger. Råheim får forespørsler direkte fra skogeierne, ikke gjennom andelslagene. - De er ikke negative, men vi opplever ikke at de tar initiativ til dialog med oss, forteller han.
EGNE MA
Gå til medietTANKER OM FREMTIDSSKOGEN
Unge Råheim selv har tenkt mye på hva slags utstyr han må ha, opplæring av personale og praktiske driftsløsninger for alternative inngrep, hvis bestillingene fra skogeiere strømmer på. Han gikk ut fra skogstudier ved NMBU på Ås nylig, og skal etterhvert overta faren og morens bedrift i Bagn. Ved NMBU tok han også et halvår utveksling i Østerrike, der han fikk god kjennskap til sentraleuropeisk skogbruk, østerrikernes drift i bratt terreng og særlig taubane. Noe som har skapt perspektiver og tanker om fremtidsskogen. Dessuten har han opplevd presset som kommer fra Europa på skogbruket, tett på.
JEVN STRØM MED SKOGEIERE
- Foreløpig strømmer det ikke på med forespørsler fra skogeiere, men vi har en jevnt økende etterspørsel etter lukkete hogster, begynner Råheim og fortsetter om hvordan det går til. - Grunneierretten står sterkt, og vi tilbyr og tilrettelegger for måten kundene ønsker å drive skogen, konstaterer han. Så legger han ikke skjul på at entreprenørene som faktisk utfører jobben i skogen naturlig nok er i jevn og direkte kontakt med skogeier i forbindelse med oppdrag, og med det også lett kan bli naturlige samtalepartnere i skogeiernes skoglige beslutninger. Råheim får forespørsler direkte fra skogeierne, ikke gjennom andelslagene. - De er ikke negative, men vi opplever ikke at de tar initiativ til dialog med oss, forteller han.
EGNE MA
