Tirole skriver om økonomi til fellesskapets beste - économie du bien commun - og han slår fast i innledningen at: Økonomien som fag står i fellesskapets tjeneste, den har til oppgave å gjøre verden bedre. Et av områdene han stadig kommer tilbake til, er grensegangen mellom stat og marked. Tirole er liberal, men samtidig svært opptatt av markedets begrensninger. Disse fører ikke til at han avviser markedet, men til at han forklarer og argumenterer for hvordan staten kan bidra til at markedet fungerer bedre, altså for en godt regulert og ansvarlig liberalisme.
Økonomers viktigste oppgave er å bidra til gode politiske beslutninger gjennom grundige analyser og presentasjon av alternative valg og konsekvenser. Idealstaten til Tirole er strategisk, effektiv og moderne, med en god rolleavklaring vis-à-vis andre sektorer. Det er viktig at fagkunnskap inkluderes når beslutninger skal tas, samtidig som Tirole er ydmyk på økonomers vegne - de er også bare mennesker. Likevel har økonomer et ansvar for å bidra i den politiske debatten med kunnskapen de har.
Staten har et særlig viktig reguleringsansvar. Markedet bør brukes på så mange områder som mulig, men ikke uten rammer. Dette er Tiroles forskningsområde, og her er det mye å lære for politikere og byråkrater som arbeider med alt fra offentlige anbud og konkurranseutsetting til reguleringer og utforming av lover. Et eksempel henter Tirole fra fordeling av radiofrekvenser. Staten fordeler frekvenser gratis til dem de tror er egnet til å benytte dem, men Tirole mener at statlige myndigheter ofte sammenblander hva de ønsker å oppnå, og hva de faktisk kan gjøre, fordi statlige myndigheter ikke har oversikt over all informasjon som er nødvendig for å ta gode valg. Informasjon er alfa og omega når man skal fordele ressurser, og det er markedsaktørene som sitter nærmest informasjonen om sitt område og dermed er best i stand til å ta beslutninger. Tirole mener at statlige myndigheter ikke kan ha oversikt over hvilke bedrifter som har de beste ideene og de laveste kostnadene, og som er best egnet, i dette eksempelet, til å benytte radiofrekvensnettet. Auksjonering av frekvensene vil kunne fordele ressurser, for da vil de som er villige til å betale mest, og tror de kan tjene penger på det, få frekvensene.
I mange tilfeller har statlige myndigheter sjelden all informasjon som skal til for å ta gode fordelingsbeslutninger. Det betyr ikke at slike beslutninger aldri skal tas, men at man ikke skal ha for stor tiltro til at statlige myndigheter bør gripe inn i ressursfordeling og styring av markeder. Tiroles bok har mange eksempler på situasjoner med imperfekte markeder. Han beskriver også hvordan politikken bør utformes og tilpasses hvert enkelt marked. En markedsregulering for ett marked trenger ikke være den riktige for et annet. Noen ganger viser forskning, blant annet Tiroles egen, at insentiver og reguleringer virker på overraskende måter. Men for at myndighetene skal ta i bruk riktige insentiver og regulere på gode måter, kreves det god forskning, og her kan økonomer bidra.
Hva så med markedet? Det bør få virke så langt det er mulig, mener Tirole. Ser man på hans eget hjemland, Frankrike, er troen på markedet lav. Bare 36 prosent av franskmennene svarte i 2005 at markedsøkonomien er det beste systemet for fremtiden. 71 prosent av amerikanerne og hele 74 prosent av kineserne svarte positivt på det samme spørsmålet, mens franskmennene altså hadde mindre tiltro enn russerne (43 prosent) og argentinerne (42 prosent).
Med dette bakteppet argumenterer Tirole for markedet i motbakke i sitt eget hjemland. På den andre siden har han nok av eksempler på statsstyring han kan forske på i Frankrike. Tirole kritiserer den omfattende franske statsstyringen. Særlig er han kritisk til hvordan arbeidsmarkedet fungerer, og til hvor dårlig det står til med innovasjon og vekst i nye selskaper.
Économie du bien commun er langt mer omfattende og grundig enn en vanlig innføringsbok i økonomi. Men den er pedagogisk og forståelig, også for ikke-økonomer. Nettopp derfor er den viktig, og nettopp derfor fortjener den å bli lest.
Forfatter: Mathilde Fasting
